Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb. Det har endret seg.

Debatt: Barnehageansatte er i ferd med å gi opp.

Publisert: Publisert:

DÅRLIG SAMVITTIGHET: Det er ikke bra for personalet daglig å oppleve å måtte avvise barn, ikke klare å dekke alles behov, være stresset og ofte ha dårlig samvittighet når man går hjem, skriver innsenderen. Foto: NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Sabine Scheidt
Styrer i Damsgård barnehage A/S

Jeg har jobbet som barnehagelærer og styrer i 22 år. Underveis har jeg opplevd at rammene vi har for å sikre alle barn en god og trygg barndom, er blitt tøffere og tøffere. De siste årene er det blitt nesten umulig. Arbeidsmengden er for stor, og de barnehageansatte begynner å gi opp. De orker ikke kjempe for bedre bemanning fordi de ikke tror det nytter. Mange ansatte tør ikke å si ifra av frykt for hva foreldrene og eier vil si.

Sabine Scheidt Foto: Privat

Dette mener jeg er farlig. Hvis ikke de som jobber med barna sier ifra, blir det ingen endringer. Det blir bare verre. Da kan barnehagene gå fra å være positiv for barns utvikling, til å bli negativ.

Lovens krav til hva barnehagene skal ta ansvar for, er blitt så omfattende at det med dagens bemanningsnorm ikke er mulig å innfri. Alle ettåringer skal få en god tilvenning, og personalet skal klare å erstatte tryggheten hjemmefra. Yngre og yngre barn får rett til barnehageplass, uten å tenke på at disse babyene ofte krever en voksen hver, lenge. Det tar tid.

Barn med ekstra utfordringer, som barn med utagerende atferd, barn som har vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling eller seksuelt misbruk, barn som har sosiale vansker, angst, problemer med språk eller som er i sorg, skal naturligvis også få dekket sine behov.

Barn med større utfordringer har rett på å få tilpasset hverdagen, slik at de kan dra nytte av det ordinære tilbudet. Det betyr i realiteten at de som har relativt store utfordringer, tar så mye av personalressursene at det blir svært lite igjen til de andre barna.

Les også

Derfor trenger barn voksne

Sakkyndige vurderinger som disse barna ofte har, gir barnehagene et enormt ansvar for å jobbe målrettet med barnas vansker, og ingen tenker på at dette ofte krever én til en-oppfølging i lange perioder.

Foreldrene har store forventninger til hva barnehagene skal klare. Det viktigste for dem er at barna deres skal ha god tilknytning til de ansatte, få omsorg, trøst og kjærlighet. At barna skal få dekket alle andre grunnleggende behov umiddelbart, og et godt pedagogisk opplegg. De forventer informasjon om barnas hverdag og samtaler ved behov.

Det forventes også sunn og variert kost, gjerne varm mat flere dager i uken. Uten kokk eller kjøkkenansvarlig, som barnehagene hadde tidligere, blir matlagingen ofte et evig stressmoment.

Videre skal barn fra andre land lære norsk, foreldrene skal få veiledning og kulturutfordringer skal overvinnes. Dette skal stort sett gjøres uten tospråklig assistent, morsmålslærer eller andre ekstra ressurser.

Åpningstiden er blitt lengre og lengre. Barna er i gjennomsnitt åtte–ni timer daglig i barnehagen. Mange barnehager har derfor åpent ti timer eller mer, mens personalets arbeidstid vanligvis er på åtte timer – minus lunsjpause. Det vil si at alle assistenter daglig jobber 2,5 timer mindre enn åpningstiden.

Les også

Foreldre streiker for bedre barnehage

Vaktplanene strekker de ansatte så godt utover dagen som mulig, men som i alle barnehager i det meste av landet betyr det at ansatte er alene med mange barn hver dag. Er det forsvarlig?

Rammeplanen har endret seg mye i form, innhold og krav etter at barnehagene kom inn under Kunnskapsdepartementet, og beskriver et omfattende pedagogisk arbeid. Det er ikke grenser for hva barnehagene skal klare.

Avdelingsmøter, pedagogmøter, foreldresamtaler, møter med PPT, fagsenter, autismeteam, barnevern, fysioterapeuter, spesialpedagoger, planleggingsmøter, matlaging, HMS-arbeid og rengjøring tar ansatte mange timer bort fra barna hver uke. Frustrasjonen blant personalet er blitt veldig stor, og sykefraværet øker. Mange barnehager har ikke råd til vikarer ved korttidsfravær. Dessuten kan ikke en vikar erstatte en fast ansatt. Problemene bare øker.

De aller fleste barnehager er langt fra bemanningsnormen mesteparten av dagen, men rammeplanen krever også at personalet planlegger det pedagogiske arbeidet. Pedagogenes plantid på fire timer i uken bidrar til færre voksne igjen til barna.

Les også

Barna er for mange, og vi voksne er for få

Loven sier at eier er ansvarlig for at bemanningen til enhver tid er forsvarlig. Men hva når barnehageansatte og regjering ikke er enige om hva som er forsvarlig?

Sannheten om bemanningssituasjonen må komme frem. Jeg er sikker på at de fleste forstår at for få gode voksne ikke er bra for barna. De tilbringer tross alt nesten all sin våkne tid i barnehagene.

Det er ikke bra for personalet daglig å oppleve å måtte avvise barn, ikke klare å dekke alles behov, være stresset og ofte ha dårlig samvittighet når man går hjem. En arbeidssituasjon som oppleves så belastende, fortjener ingen!

Når tidlig innsats er så viktig at Kunnskapsdepartementet holder et utdanningspolitisk toppmøte om temaet i oktober i år, er det uforståelig at de ikke ser bemanningen i barnehagene som en del av tidlig innsats.

Nesten en hel generasjon barn opplever for liten voksenkontakt gjennom de kritiske første årene, og de negative resultatene kan bli omfattende både for barnet selv, foreldrene og for samfunnet – blant annet i form av store, fremtidige økonomiske utgifter.

Jeg har alltid elsket yrket mitt, og alltid gledet meg til å gå på jobb. De siste årenes stress har endret dette. Jeg er like glad i barna og i mine ansatte, men kravene, ansvaret og rammene gjør at jeg ikke gleder meg like mye til å gå på jobb lenger. Barna, foreldrene og mine fantastiske ansatte fortjener derimot at jeg fortsetter kampen.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg