En «sykere» skole

I dag underviser vi opptil 30 elever pr. klasse. Det sier seg selv at flere elever lett blir borte i mengden.

DROPPE KARAKTERER: Heldigvis har mange skoler droppet karakterer på prøver underveis i ungdomsskolen, uten at det har gått utover resultatene, skriver ungdomsskolelærer Rune Nielsen. Scanpix (ill.foto)

Rune Nielsen
Ungdomsskolelærer og hovedtillitsvalgt i Skolenes landsforbund Bergen

Testing, kartlegging og karakterjag som virkemidler har ikke gitt en bedre skole, men en «sykere» skole. Mange politikere, som egentlig ikke kjenner skolen og lærerne, bortsett fra at de har gått der selv, har bastante meninger om hva som skal til for å «friskmelde» norsk skole. Hvorfor ikke i større grad lytte til oss som jobber i klasserommet?

LÆRER I UNGDOMSSKOLEN: Rune Nielsen PRIVAT

Lærerne ønsker lavere elevtall i klassene for å få til en undervisning som er best mulig for elevene. En god begynnelse er å lovfeste at ingen klasser skal ha mer enn 20 elever på ungdomstrinnet og 15 elever på barnetrinnet. Da vil lærerne få mer tid til å hjelpe den enkelte elev, både faglig og sosialt. Det vil føre til mer trygghet, mer trivsel og dermed også bedre resultater.

I dag underviser lærere i ungdomsskolen opptil 30 elever pr. klasse, i barneskolen er makstallet 28 elever. Det sier seg selv at flere elever lett blir borte i mengden. Jeg ser det hver dag.

Allerede i 2000 ringte alarmklokkene for den norske skolen. Norske 15-åringer scoret overraskende svakt på den internasjonale PISA-testen. Sjokkbølgene førte til at politikerne tverrpolitisk samlet seg om Kunnskapsløftet i 2006. Jevnlig testing, kartlegging, tydeligere læringsmål, resultatorientering og styrking av lærernes fagkompetanse skulle løfte nivået.

Les også

Skoleelev: Presset ødelegger meg

I 2015 ligger norske elever likevel på omtrent samme nivå som i kriseåret 2000. I dag har elevene gått et år mer på skolen enn det 2000-kullet gjorde. Dobbelt så mange elever blir fritatt fra å ta PISA-testene. Likevel har det bare gitt små endringer i testfagene matte og naturfag. Vi ser en bedring i leseferdighet.

Selvfølgelig er det positivt. Det blir like feil å si at PISA-resultatene fra 2015 er en suksess, som å si at vi fikk et PISA-sjokk i 2000. I det hele tatt måler PISA-undersøkelsen bare en liten del av alt det som foregår i skolen. Vi må ikke la oss lure av gjennomsnittstall.

Det som derimot har endret seg, har gått i negativ retning. Antallet elever som føler seg ensomme og mistilpasset har doblet seg og gjelder nå 15 prosent av elevmassen. En undersøkelse gjort av Ungdata, viser at over halvparten av jentene i videregående oppgir at de blir stresset av skolearbeidet. 20 prosent av jentene i ungdomsskolen klassifiseres til å ha et høyt nivå av depressive symptomer. Stadig flere ungdommer av begge kjønn bruker antidepressiva og sovemidler. Økende prestasjonsjag er hovedårsaken, ifølge flere forskere.

Heldigvis har mange skoler i Norge droppet karakterer på prøver underveis i ungdomsskolen, uten at det har gått utover resultatene. Elevene får kun halvårsvurdering og sluttvurdering med karakter. Skolenes landsforbund ønsker at flere ungdomsskoler skal droppe karakterene, og heller fokusere på selve læringsprosessen og relasjonen mellom lærer og elev. Det må gis tillit til at lærerne og elevene sammen har fokus på utviklingen i faget – fremfor hvilke karakterer elevene jakter.

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg