Suu Kyi må fordømme volden

Aung San Suu Kyi har et ansvar. Det er på høy tid at hun utvetydig fordømmer overgrepene på sivile.

Debattinnlegg

De siste ukene har over 300 000 mennesker fra folkegruppen rohingya flyktet over grensen fra delstaten Rakhine i Myanmar til Bangladesh. De forteller om grufulle overgrep mot sivile. Reaksjonene fra Myanmars militære mot det de anser som terrorisme fra rohingya-aktivister rammer et helt folk. Landsbyer er brent ned – barn og voksne er drept.

Bergens Tidende påpeker på lederplass 11.09 at verdenssamfunnet må stoppe folkemordet.

I mai skrev Raftostiftelsen brev til Aung San Suu Kyi, som mottok Raftoprisen i 1990, der vi uttrykte vår bekymring for situasjonen i Rakhine. Vi ber henne gjøre alt i sin makt for å stanse overgrepene.

Raftostiftelsen er svært skuffet over at hun ikke fordømmer volden mot sivile.

Når hun kommenterer situasjonen for rohingyaene er det svært urovekkende at hun søker å diskreditere menneskerettsorganisasjonene som påpeker overgrepene.

Suu Kyi har ofte beskrevet Raftoprisen, som den første internasjonale anerkjennelsen hun og demokratibevegelsen fikk, i det som den gang het Burma. Hun satt mange år i husarrest, og Raftostiftelsen har hele tiden arbeidet for å støtte Suu Kyi og demokratibevegelsen i Burma, mot et av vår tids mest brutale militærregimer. Da hun for første gang, i 2012, fikk lov å dra utenlands besøkte hun Bergen for å takke 20.000 mennesker på Torgallmenningen.

Suu Kyis parti National League for Democracy (NLD) vant valget i 2015 med et overbevisende flertall. Grunnloven ble derimot forhandlet frem mens militæret fortsatt satt med makten, og den begrenser Suu Kyis makt på avgjørende områder. Den hindrer henne fra å være statsoverhode og gir militæret rett på faste plasser i parlamentet. Grunnloven fratar også den sivile regjeringen makt over militæret. Selv om Suu Kyi beskrives som landets faktiske leder, har hun ingen formell makt til å stanse overgrepene, som militæret i dag begår overfor rohingyaene.

Før valget i 2015 advarte Suu Kyi verdenssamfunnet mot det hun beskrev som en naiv tro på at de gamle generalene hadde omfavnet demokratiet. Mange land var interessert i en normalisering av forholdet til Myanmar, ikke minst på grunn av de store mulighetene for næringslivet i det ressursrike landet.

Det pågår i dag et politisk spill i Myanmar som få har oversikten over. Det buddhistiske flertallet i Myanmar har lite til overs for den muslimske minoriteten rohingya. Suu Kyi risikerer å tape oppslutning fra folket om hun viser sympati for rohingyane. Enten mister hun folkelig støtte, eller så kan hun miste internasjonal støtte. Uansett vinner militæret. På sikt kan den sivile regjeringen endre lovene som regulerer statusen til de ulike folkegruppene og dermed styrke rettighetene til rohingyane, men dette stanser ikke overgrepene som skjer nå.

Til tross for dette har Suu Kyi et ansvar. Selv om hun har liten formell makt over militæret, er det på høy tid at hun utvetydig fordømmer overgrepene på sivile. Hun kan ikke fornekte at hun er den mest innflytelsesrike politiske lederen i dagens Myanmar. Hennes manglende fordømmelse av overgrepene gjør også henne ansvarlig. At hun har valgt å hindre FN tilgang til Rakhine for å dokumentere situasjonen er helt uakseptabelt. At hun overser de internasjonale menneskerettsorganisasjonene, som påpeker overgrepene er dypt urovekkende. Dette er de samme organisasjonene som kjempet for henne da hun satt i husarrest.

I 30 år har Raftostiftelsen delt ut Raftoprisen til menneskerettsforkjempere som trenger verdens oppmerksomhet. De fleste har som Suu Kyi vært ukjente for verden da de ble tildelt prisen. Vi gir ikke bare en pris, vi forplikter oss til å følge opp prismottakere så lenge det trengs.

Det betyr ikke at vi freder våre prismottakere. Vår lojalitet vil alltid ligge hos dem som er ofre for menneskerettighetsbrudd. Raftoprisen til Aung San Suu Kyi i 1990 var ikke bare en pris til henne, men til demokratibevegelsen i Burma. Raftostiftelsen vil fortsette å følge med på situasjonen i Myanmar og holde de ansvarlige for menneskerettighetsbrudd ansvarlige, inkludert Aung San Suu Kyi.