Mediene diskriminerer

Muslimer utfører terror med sinnet i behold, mens gjerningspersoner fra den etniske majoriteten gjør det fordi de er syke.

SORG: Minneord og blomster i nærheten av Finsbury Park hvor flere muslimer ble kjørt ned 20. juni 2017. Scanpix

Debattinnlegg

Samatar A. Hussein
Oslo

I en artikkel publisert på det amerikanske nyhetsnettstedet Huffpost, kom det frem noe som lenge har vært klart for de aller fleste muslimer og en god del ikke-muslimer. Dessverre så er det slik at britiske medier opptrer svært uaktsomt i reportasjene deres under terrorhendelser hvor gjerningspersonen er muslim, ved å konstant helle bensin på et allerede brennende bål gjennom å bruke inflammatoriske ord som «fanatisk», «fundamentalist», «radikal», «ekstremist» og «terrorist».

Ifølge en rapport gjort av instituttet for journalistikk ved universitetet i Cardiff kommer det frem at kun 17 prosent av mediedekningen i de britiske artiklene de så på (artikler fra 2000 til 2008) som handlet om muslimer var nøytrale eller positive. Dette betyr at hele 83 prosent av mediedekningen om muslimer var negativ. Forskere ved Lancaster universitet analyserte også over 200.000 artikler om islam og muslimer mellom 1998 og 2009, og kom frem til at for hver nevnte moderate muslim i mediene, så finner man 21 eksempler på ekstremister med muslimsk bakgrunn i den britiske pressen. Det samsvarer ikke med realiteten, men det inntrykket islamofober og folk som ikke samhandler med muslimer får – er at for hver fredelige muslim, så finnes det 21 ekstremister.

Les også

Solberg: – 22. juli vil alltid være forbundet med frykt, fortvilelse og sorg

Mediene selv har hatt en påvirkning i radikaliseringsprosessen til islamofobiske krefter i Storbritannia. Men dessverre så opptrer ikke mediene på lik måte når gjerningspersonen tilhører den etniske majoriteten. Artikkelen i Huffpost eksemplifiserer med forsiden på den britiske avisen The Times dagen etter at en mann kjørte ned 12 muslimer på vei ut fra en moske ved Finsbury Park. På forsiden ble gjerningspersonen skildret som en «ensom ulv» som kan ha hatt psykiske lidelser.

Denne praksisen er med på å skape et narrativ om at gjerningspersoner med muslimsk bakgrunn gjør terrorhandlinger med vilje og med sinnet i behold, mens gjerningspersoner som tilhører den etniske majoriteten gjør slike handlinger kun fordi de er syke. Disse assosiasjonene mener jeg er med på å radikalisere flere voldelige islamofober, og det er mediene ansvarlig for.

Jeg, som en ung muslimsk norsksomalier, oppfordrer mediene til å være mer nøytrale i sine reportasjer. Slik at flere hendelser som Finsbury Park-angrepet i London og angrepet i Oslo tirsdag 20. Juni (hvor en muslimsk dame ble knivstukket i begge armene) kan bli avverget.

Vi vet at mediene er bedrifter som gjør det de kan for å tjene mer penger. Jeg tror mediene tjener på å sensasjonalisere urett når den blir begått av mennesker med muslimsk bakgrunn, men når det er snakk om menneskeliv og velferden i samfunnet vi lever i sammen, må man være mye mer varsom.