Fattigdom gir oss dårlig selvtillit

Det er en konstant kamp å bo i et land der andre har mye mer enn deg.

Publisert Publisert

DÅRLIG SELVTILLIT: Hver dag våkner jeg med tanker om at jeg burde ha styrt livet mitt annerledes, tatt bedre avgjørelser, skriver Justyna Kotowiecka. Foto: Eirik Brekke

Debattinnlegg

  • Justyna Kotowiecka
    Bergen

Jeg vokste opp i det kommunistiske Polen. Vi hadde lite, men det var ikke et problem. Alle hadde det på samme måte.

Så flyttet familien min utenlands, først til England, deretter USA. I begge land var det tydelig at min familie hadde mindre enn andre, uten at det påvirket min lykkefølelse. Jeg lærte tidlig å glede meg over små ting.

Nå har jeg bodd i Bergen i seks år. Å bo i et land der man har lite når andre har mye mer, er en enorm utfordring. Med tiden har jeg innsett at det ikke er nok penger til å dekke barnas ønsker og behov, ofte føler de på at de har mye mindre enn klassekameratene sine.

Heldigvis lever vi i et land der folk flest ikke skryter av rikdommen sin. Det gjør det mye lettere å bo her for folk som har mindre, selv om lettere ikke betyr bedre.

Les også

«For barn er fattigdom mer enn dårlig råd»

Å være fattig betyr ikke å være hjemløs. Men hvor mye penger du har, avgjør hvor mye frihet du har og hvilke valg du kan ta. Det er en konstant kamp. Til tross for at vi gjør gode prioriteringer, får vi ikke de ønskede resultatene, fordi vi samlet sett har for lite.

Det er en felle det er vanskelig å komme ut av. Det gir få eller ingen alternativer. Det fører til at en stadig sammenlikner seg selv med andre og forsøker å late som at alt er bra, selv når det går dårlig.

Mangel på penger betyr at vi lever fra hånd til munn. Det største marerittet er å bli arbeidsledig. De rike vil aldri forstå hvordan det føles, og hva våre bekymringer er. Arbeid er den eneste sjansen for fattige til å overleve. For oss er det verdighet i å klare seg selv, uten å be om hjelp fra det offentlige.

Fattigdom avler dårlig selvtillit. Hver dag våkner jeg med tanker om at jeg burde ha styrt livet mitt annerledes, tatt bedre avgjørelser. Jeg analyserer alt og føler meg mislykket.

Fattige mennesker har mindre drømmer. Om større drømmer skulle dukke opp, blir de begrenset av økonomi, om og om igjen. Jeg har ikke råd til å studere norsk. En slik utgift vil legge en altfor tung belastning på familiens budsjett. Men uten å kunne språket flytende, har jeg ingen sjanse.

Kanskje er jeg ikke ressurssterk nok, modig nok? Eller kanskje dette landet, som jeg har elsket siden første dag, ikke gjengjelder følelsene og gir meg klare tegn på at jeg burde dra tilbake der jeg kom fra? Jeg håper ikke det.

Vi vet alle slik tenkning ikke hjelper. Men hvis jeg vant i Lotto, ville livet mitt endre seg dramatisk. Barna ville se på meg med nye øyne. De forventer ikke store ting, men ønsker seg det andre på samme alder har. De er utmerkede observatører, de ser forskjellene.

Les også

Hver uke leverer Ellen gratis mat til fattige i Bergen. Etterspørselen er enorm.

Fordi jeg har flyttet flere ganger, har jeg lært betydningen av det polske ordtaket «hjemmet ditt er der familien sitter ved bordet». Tanken på at vi har dette bordet, har hverandre, har avverget depresjon, og jeg prøver å smitte mannen min og barna mine med positiv energi. Men hvordan klare å bo i et land der de fleste andre har mer?

Det er evig læring. Det er å ikke måle seg med andre hele tiden, men gi seg selv tid. Det er å spørre seg selv hvor mye mer man trenger for at det er godt nok. Mangelen på penger gjør at vi kan finne ro og lykke i enkle ting.

Her i Norge har jeg lært å trekke energi og glede fra naturen. Jeg aner aldri hvor mye penger de personene som passerer meg i løypen har på konto, og jeg elsker det.

Publisert
  1. «Unik og autentisk»

  2. Monika sto frem med sin egen historie om fattigdom. Torsdag fikk hun pris.

  3. Professor: – Dette er det beste tiltaket mot fattigdom

  4. – Økt oljerikdom har gitt større forskjeller

  5. – Heile bygda stilte opp for å hjelpe

  6. – Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann.

Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. – Jeg pantet flasker for å få råd til min sønns bursdag

  2. – Fattigdom, eller et spørsmål om prioritering?

  3. – Derfor starter BT en serie om fattigdom

  4. – Fattigdom handler om mer enn håndtering av personlig økonomi

BT anbefaler

Fastlegekrisa i Bergen har aldri vore større: – Eg blei låst i eitt år i stillinga etter at eg sa opp

Med 24 ledige stillingar er fastlegekrisa i Bergen større enn nokosinne.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Historier om fattigdom
  2. Familie
  3. Polen
  4. Oppvekst
  5. Bergen