Bør ikke Bergen få flere fullskala operaforestillinger?

Hvordan kan sittende operasjef og styre forsvare en utvikling som systematisk har redusert kunstarten opera til sceniske konserter og taffelmusikk?

ER DETTE GODT NOK? Fra Bergen Nasjonale Operas sceniske versjon av operaen «Candide» i fjor. – Det er grunn å spørre om vi her i byen ønsker at trenden med stadig færre fullsceniske operaer skal videreføres, skriver Kristin Knudsen, styreleder i Opera Bergen. Fred Ivar Utsi Klemetsen

Kristin Knudsen
Styreleder i Opera Bergen

Bergen Nasjonale Opera (BNO) har nylig fått sin fjerde operasjef, og vi i Opera Bergen gratulerer Eivind Gullberg Jensen med oppdraget!

Før han tiltrer i 2021 er det imidlertid all grunn til å diskutere utviklingen av vår fremtidige regionsopera.

BNO har, sammen med Bergen Filharmoniske Orkester (BFO), nylig lansert sitt program for sesongen 2019/20.

Ved første øyekast ser programmet imponerende velfylt ut, men etter noe nærlesing er bildet ikke fullt så glansfullt:

Elleve arrangementer/produksjoner er måltider av ymse slag, akkompagnert av operaarier med klaver. Her er måltidsinnholdet godt gjort rede for, men det musikalske innholdet finnes det ingen informasjon om.

Les også

Stjernedirigent blir operasjef – og husbygger

Tre arrangementer/produksjoner på Den Nationale Scene (DNS) er konserter bestående av en eller to sangere med klaver.

«Scenisk konsert» er en sjangerbetegnelse som synes å ha blitt et varemerke for BNO, og som ikke er å finne i andre sesongprogram til operainstitusjoner det kunne vært naturlig å sammenlikne seg med.

Sesongen i BNO byr på ikke mindre enn tre slike produksjoner, med til sammen åtte konserter; «Sweeney Todd», «Peter Grimes» (som er en reprise) og «Salome», og innebærer konsertfremføringer av musikkdramatiske verk.

Om det er BFO, Festspillene eller BNO som er den produserende part synes imidlertid noe uklart.

Dette er konserter som uten tvil har høy kvalitet på orkester og sangere. Men de er uten en iscenesettelse med et utarbeidet konsept, slik enhver operaproduksjon har som sin forutsetning.

De blir dermed en reduksjon av kunstarten opera, uansett hvordan man snur og vender på det.

Utover disse 22 arrangementene får det bergenske publikum en – 1 – fullscenisk opera i Grieghallen i mars; Mozarts «La Clemenza di Tito», samt to iscenesatte, nyskrevne kortoperaer på Cornerteateret.

Det er grunn å spørre om vi her i byen ønsker at denne trenden med stadig færre fullsceniske operaer skal videreføres. Bør vi ikke utfordre styre og representantskap på om denne utviklingen er i tråd med vedtektene?

Les også

Dette var en flott og festlig avslutning på Festspillene

Formålet for BNO – som den regionale operaen på Vestlandet – er blant annet å «produsere opera på høyeste internasjonale nivå og være et knutepunkt for fremragende kvalitet».

Hvordan kan sittende operasjef og styre forsvare en utvikling som systematisk har redusert kunstarten opera til sceniske konserter og taffelmusikk?

Ifølge vedtektene skal BNO også «presentere forestillinger i stort format, med appell til et bredt publikum».

Det «store formatet» kan vanskelig leses som noe annet enn fullsceniske forstillinger, slik det bergenske publikummet har vært vant til.

Eller er det slik at sittende operasjef og styre anser det store formatet identisk med at BFO stiller med orkesterressurser i de tilmålte ukene musikerne har operaplikt?

Er det slik at vår regionale opera er så fast forbundet med orkesteret og tilhørende tariffavtaler at det faktisk ikke lar seg gjøre med større vyer for operaproduksjon her vest?

Sittende operasjef, operaens styre og samarbeidspartnere bør utfordres på sammenhengen mellom formål og programtilbud.

De bør også svare på hvorfor nesten 40 millioner offentlige kroner og sponsorstøtte går til kun en operaproduksjon – i ordets rette og egentlige forstand:

«Opera er den betydeligste og mest komplekse form for kombinasjonen musikk, tekst og scenisk handling» er en brukbar og allmenn definisjon på kunstarten, hentet fra Store Norske Leksikon.

I Bergen ligger det en generasjons arbeid for å etablere kunstarten opera.

Det stedlige publikummet har kunnet oppleve en lang rekke fullsceniske operaproduksjoner gjennom flere tiår.

Nå har Bergen en operainstitusjon og fått en betydelig økning i offentlig finansiering av kunstarten. Samtidig blir de fullsceniske oppsetningene stadig færre.

Les også

Da karrieren stoppet opp, måtte trommisen finne på noe nytt

Som styreleder for Opera Bergen (OB) utfordrer jeg presse, publikum, BNOs styre og den påtroppende operasjefen å vise åpenhet og engasjement i en fortsatt samtale som også bør innlemmes i den stadige debatten om nytt operahus.

Fulletablering av operakunsten i Bergen og på Vestlandet har vært Opera Bergens formål siden etableringen i 1982, og er det fremdeles.

Derfor anser vi oss ikke som konkurrenter til BNO, men som en regionalt forankret produksjonsvirksomhet med stor gjennomføringskraft (140 produksjoner gjennom 37 år) og et bredt internasjonalt nettverk – og et stort publikum.

Opera Bergen besitter en produksjonsfaglig erfaring og kompetanse som vi ønsker å bidra med i den videre utviklingen av opera i Norges nest største by.

Men dette er avhengig av at det skapes et samarbeidsklima og en fordomsfri og kunnskapsrik samtale om hvordan vi i fellesskap kan forvalte og utvikle kunstarten i årene fremover, gjerne med Malmö Opera som inspirasjon.

Da har vi en mulighet til å kunne fylle et nytt operahus med et innhold som er huset verdig.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg