Gudstro kan utfylle vitenskap

Ikke så dumt å tro.

IKKE SÅ ENKELT: Vitenskapen er ikke så ufeilbarlig, ja nær sagt guddommelig, som BTs leder fremstiller den, skriver Steinar Opheim i misjonsorganisasjonen Tent. Privat

Debattinnlegg

Steinar Opheim
Dagleg leiar i Tent

På lederplass bekymrer BT seg for hva som kan skje dersom noen elever i den norske skolen skulle få undervisning som kan utfylle den darwinistiske utviklingslæren. Under tittelen «Til og med skipsreiarar er i slekt med apane» (BT 25. okt.) beskriver avisen hvor galt det kan gå hvis elevene skulle bli fortalt at «verden er for avansert sett saman til at det kan ha skjedd av seg selv.»

BT-lederen konkluderer med at «når folks livssyn krev å få overta plassen vitskapen har, kan det gå veldig gale.» Bakteppet for lederen er at skipsreder Einar Rasmussen vil bruke 15 millioner kroner på stiftelsen BioCosmos for blant annet «å gi skoleungdom et alternativ til evolusjonsteorien». Ifølge BT vil dette være å «erstatte vitskap med udokumenterte påstander».

Les også

BT tar feil om Biocosmos

Så enkel er nok virkeligheten ikke. For det første er ikke vitenskapen så ufeilbarlig, ja nær sagt guddommelig, som BTs leder fremstiller den som. For det andre er det nok heller ikke så uvitenskapelig å tro på en skaper og Gud som det BT vil ha det til.

Blant de troende i verden er det mange vitenskapsfolk – inkludert representanter fra naturvitenskapen. Fra historien kan vi nevne kjente navn som Newton, Kelvin og Pasteur.

Også i vår samtid er det mange. En av dem er Francis S. Collins, som tidligere var leder for The Human Genome Project, prosjektet som har hatt som mål å kartlegge hele det menneskelige DNA-materialet. Blant annet gjennom forskningsprosjektene han er en del av, er han blitt overbevist om at det må være en designer bak alt som er skapt.

BTs leder går langt i å antyde at han og andre som tenker i samme bane, må plasseres i kategori med sjaman Durek. En slik sammenlikning virker, med respekt å melde, ikke særlig intelligent.

Collins begynte sin vitenskapelige karriere som ateist. En dag ble han imidlertid klar over at han hadde brutt et av vitenskapens viktigste prinsipper i spørsmålet om det finnes en Gud eller ikke. Han hadde konkludert uten å undersøke bevisene. Fra da av begynte han det møysommelige arbeidet med å sjekke.

Han trodde reisen ville resultere i at han ville bli styrket i sin ateisme. I stedet endte den i en sterk tro på at det må være en skaper. Mange av funnene hans er samlet i boken «The Language of God – A Scientist Presents Evidence for Belief», som lederskribenter og andre gjerne må lese.

Vi er enige med BT i at elever bør læres opp i kildekritikk og kritisk tenkning. I tillegg må både skoleelever og andre få lov til å undre seg over livet og kompleksiteten i den verden vi er en del av.

Det er mye i livet vi ikke kan måle med de vitenskapelige metodene vi kjenner i dag. Livets opprinnelse er også en gåte. Her kan en tro på Gud utfylle vitenskapen, ikke nødvendigvis stå i motsetning til den. Kanskje vi alle, som Collins, bør undersøke bevisene litt nærmere før vi trekker altfor bastante konklusjoner.