Finn mål som er større enn deg selv

Selvfølelse har liten sammenheng med suksess på livets ulike arenaer.

TROVERDIG: En forklaring på at positivt selvsnakk ikke fungerer, er at tilbakemeldinger vi gir oss selv eller mottar fra andre må oppleves troverdige, skriver Åge Diseth. Illustrasjon: Ewa Studio / Shutterstock / NTB scanpix

Debattinnlegg

Åge Diseth
Professor i psykologididaktikk, Universitetet i Bergen

De fleste har et forhold til sin egen selvoppfatning. Det er vanlig å verdsette egne positive kvaliteter. Samtidig er det normalt å være kritisk til seg selv av og til. Men for noen kan selvoppfatningen være negativ, og selvkritikken for sterk. De kan ha et ønske om å forbedre sin selvoppfatning.

Mange har meninger om hva som skal til for å bedre selvoppfatningen. Selvhjelpslitteraturen er full av anbefalinger om å snakke positivt til seg selv. Gjerne si til seg selv at «jeg er en bra person» eller til og med at «jeg er sterk, og ingen i hele verden kan stoppe meg!»

Men får man en mer positiv selvoppfatning av å si slike ting til seg selv? Det enkle svaret er nei.

Kronprins Haakon fikk oppmerksomhet da han nylig anbefalte å se seg selv i speilet og si noe pent om seg selv. Det er nok ingen som betviler de beste hensikter med dette rådet. Men kritikere var raskt på banen og avfeide slik positiv selvsnakking som uproduktivt.

For de fleste vil denne metoden ikke virke i det hele tatt. For personer med negativ selvoppfatning kan den faktisk ha en uheldig effekt.

Åge Diseth UiB

En forklaring på at positivt selvsnakk ikke fungerer, er at alle typer tilbakemeldinger vi gir oss selv eller mottar fra andre må være troverdige for at de skal ha en effekt. Det er rett og slett praktisk å vite hvem vi er, på godt og vondt. I tillegg vil vi gjerne inngå i relasjoner der andre har realistiske forventninger til oss, slik at det er mulighet til å oppfylle disse forventningene.

Personer med negativ selvoppfatning søker informasjon som bekrefter negative antakelser om seg selv, og dette utkonkurrerer effekten av positivt selvsnakk. En annen konsekvens av positivt selvsnakk er at personer med negativ selvoppfatning blir altfor oppmerksom på forskjellen mellom hvem de er og hvem de synes at de burde være.

Det kan også vise seg vanskelig å leve opp til urealistiske standarder man har satt for seg selv. Resultatet av dette er dårlig samvittighet med påfølgende lavere selvoppfatning.

Les også

Etter 20 år som jojo-slankar, vel eg å legge ballen død

For å hjelpe andre til å få en mer positiv selvoppfatning, er det nyttig å undersøke hva vår selvoppfatning faktisk består av. I utgangspunktet er selvoppfatning alle antakelser vi har om oss selv. Det er alt vi tror, tenker og føler om oss selv. En positiv selvoppfatning inkluderer vår generelle opplevelse av å verdsette egne personlige egenskaper. Å oppleve at man er verdig andres kjærlighet og respekt.

Kort sagt handler det om den generelle holdningen vi har til oss selv. Denne generelle selvoppfatningen kalles gjerne for selvfølelse eller selvaktelse (eng. «self-esteem»). En sunn selvfølelse bygger på at man genuint verdsetter egne positive kvaliteter, samtidig som man er i stand til å akseptere egne svakheter.

Men så har vi jo i tillegg en opplevelse av å mestre ulike aktiviteter på arbeid, i fritiden, og under utdanning. Vår selvoppfatning av å mestre disse aktivitetene kaller vi gjerne mestringsforventning (eng.: «self-efficacy»), i dagligspråket noe upresist beskrevet som selvtillit. Vi går ikke nødvendigvis rundt å synes at vi er fantastiske personer, men at vi kan bruke de ferdighetene vi har til å løse bestemte oppgaver på en effektiv måte.

Når en fotballspiller på Brann endelig scorer mål, synes han ikke nødvendigvis bedre om seg selv som person. Men han synes sikkert at han er en effektiv fotballspiller. Dette øker troen på at han kan score flere mål, og motiverer til økt innsats på fotballbanen.

Vi sier at fotballspilleren har «spilt på seg selvtillit» og mener egentlig at han har forbedret sine forventninger om å mestre ulike ferdigheter på fotballbanen som gir ønsket resultat i form av å score mål.

Selvoppfatning handler altså om begge disse tingene: Den generelle holdningen til oss selv som personer, altså selvfølelse, og våre forventninger om å få til noe på livets mange arenaer, altså mestringsforventning.

Les også

Sandviken sykehus: Det gule slottet

Når noen ønsker å forbedre sin generelle selvfølelse, så kan dette være høyst forståelig. Livet er fullt av usikkerhet, og en god selvfølelse kan fungere som buffer mot angst og depresjon. Men bortsett fra dette, så har selvfølelse faktisk liten sammenheng med suksess på livets ulike arenaer.

Vil du mestre livets utfordringer bedre om du først får en bedre selvfølelse? Forskningen på dette er nokså klar: Økt selvfølelse kan være en hyggelig bieffekt av å mestre ulike områder av livet. Men forsøk på å øke selvfølelsen og så gå ut i livet og gjøre suksess som følge av dette, har liten hensikt.

Mye tyder faktisk på at det er lite produktivt å være for opptatt av egen selvfølelse. Ved å knytte suksess på ulike områder i livet til egen selvfølelse kan vi «snuble i eget ego»: Vi blir for opptatt av oss selv, og for lite opptatt av de oppgavene som skal løses. Vi blir også mindre opptatt av relasjoner til andre. Tvert imot kan andre betraktes som konkurrenter.

For å hjelpe andre til bedre selvfølelse nytter det altså ikke å komme med velmente komplimenter som strider mot selvoppfatningen eller oppfordringer om positivt selvsnakk. Men det er mulig å utfordre andre på om de virkelig har så mange negative personlige kvaliteter som de selv mener at de har.

I tillegg vil personer med en negativ selvoppfatning gjerne søke seg til andre personer og miljøer som støtter opp under den negative selvoppfatningen. Derfor kan det være nyttig å gi dem mer positiv sosial støtte for å bedre selvfølelsen.

Jakten etter god selvfølelse kan også føre til at man ikke tar inn over seg kritikk og tilbakemeldinger om at man har feilet. Men det kan være viktig å ta inn over seg kritiske tilbakemeldinger og bruke dem konstruktivt for å forbedre seg selv.

Målet er ikke høyere selvfølelse, men å mestre utfordringer i omgivelsene. Det gjør man ved å utvikle egen kompetanse sammen med andre som deler samme verdier som deg selv.

Målet er altså å mestre ulike aktiviteter som livet består av uten å være for opptatt av å knytte denne mestringen til egen selvfølelse. Kort sagt: Finn mål som er større enn deg selv.