«Traumegruppen hjalp meg mer enn 20 års rusbehandling»

DEBATT: Mange opplever etter hvert at de takler panikkangst, sinne eller skam bedre.

RUSBEHANDLING: Som behandlere av mennesker med rusmiddelproblematikk, opplever vi dette tilbudet som svært meningsfylt, skriver innsenderne om traumebehandling. ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX

  • Marianne Fjæreide
  • Iris Fleten
  • Sanne Bach Skorpen

Nærmere 70 prosent av mennesker med rusmiddelproblematikk har hatt psykologiske traumer før selve ruslidelsen. Typisk er alvorlige barndomstraumer, som omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep og omfattende mobbing, eller rus og tyngre psykiske lidelser hos omsorgspersoner.

Mange har også med seg vonde erfaringer fra et liv i et tungt rusmiljø med vold, seksuelle overgrep, prostitusjon og kriminalitet.

Slike erfaringer kan føre til hemmende traumereaksjoner. Dette kan gi alvorlige lidelser som posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Mange mennesker med rusmiddelproblematikk forklarer derfor rusbruk som «selvmedisinering». For mennesker med komplekse traumereaksjoner kan det være svært vanskelig å slutte med rusinntak, til tross for at denne «selvmedisineringen» blir en destruktiv strategi.

Avdeling for rusmedisin (AFR) samarbeider med kommuner tilhørende Helse Bergen. MARIT HOMMEDAL/SCANPIX

Men traumene kan prege et menneske på så gjennomgripende måter, at det blir veldig vanskelig å gjøre det som er best, eller mest fornuftig. Vonde erfaringer går i reprise flere ganger daglig og utløser alarmberedskap. Mange sliter med mareritt, søvnvansker og panikkanfall. Hverdagslige ting som å gå på butikken, kan bli utfordrende når følelsesreaksjonene er på høygir.

Men det er mulig å få hjelp.

Avdeling for rusmedisin (AFR), Haukeland Universitetssykehus, har som en del av sitt behandlingstilbud utviklet gruppebehandling for mennesker med traumereaksjoner og samtidig rusproblematikk. Deltakerne lærer ulike mestringsmetoder, som kan være til nytte i hverdagen.

Å opparbeide seg en evne til å møte traumereaksjoner og det som utløser dem, på en god måte, kalles traumestabilisering på fagspråket. Deltakerne får kunnskap og innsikt som kan hjelpe dem å bedre regulere seg selv og sine reaksjoner. De lærer å være forberedt, regulere seg selv og med det håndtere sine følelser og minner på en mer hensiktsmessig måte.

Les også

LES OGSÅ: Slik kan heroinklinikken i Bergen bli

Vi har gjennomført fire behandlingsgrupper for mennesker i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med svært gode resultater. I tillegg til dette har vi et samarbeid med Os kommune. Vi tenker at dette kan være gjennomførbart i flere kommuner.

Før gruppebehandlingen, som går over 22 uker, har deltakerne ofte klandret seg selv. De har ikke hatt andre forklaringer på egne reaksjoner og handlinger enn at «det er noe galt med meg». Å få kunnskap om sammenhenger mellom reaksjonsmønstre og vonde erfaringer tidligere i livet, er ofte en stor lettelse for deltakerne.

Å treffe andre som sliter med mye av det samme, er også med på å gi økt forståelse for at egne reaksjoner er vanlige etter ødeleggende og smertefulle erfaringer.

Vår erfaring er at selvforståelsen og selvrespekten øker i løpet av gruppen. Mange opplever etter hvert at de takler panikkangst, sinne eller skam bedre. Noen begynner også å endre rusinntaket, eller andre selvdestruktive overlevelsesstrategier.

Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne i gruppene, som «Jeg forstår mine egne følelser, tanker og reaksjoner så mye bedre», «Endelig er puslespillbrikkene på plass slik at jeg får et helt liv» og «Traumegruppen hjalp meg mer enn 20 års rusbehandling».

Noen er frustrerte over at de ikke har fått denne kunnskapen før.

Som behandlere i gruppene, opplever vi dette tilbudet som svært meningsfylt. Vi får også mye viktig kunnskap fra våre deltakere, noe som har overføringsverdi til andre mennesker og vårt øvrige arbeid.

Vår vurdering er at dette tilbudet er en svært nyttig del av oppfølgningen av mennesker med rusmiddelproblematikk.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg