La oss ta en bossprat

Byen vår befolkes av en mengde drittsekker.

SKJERPINGS: Slik kan det se ut i byen og langs sjølinjen. La oss ta den store samtalen om boss og dugnad, skriver innsender.

Arkivfoto: BT
  • Karin H. Angelfoss
    Bergen

Jeg var i Praha for litt siden. En vakker by. Men det som gjorde mest inntrykk, var å se en by fri for boss. Jeg var i overfylte turiststrøk, på buss- og jernbanestasjoner, kjørte forbi kjøpesentre og gjennom industriområder. Intet boss. Til slutt gikk det sport i å prøve å finne noe.

Hvordan er det mulig? Kanskje fordi de er et folk med en så nyvunnet frihet at de vet å sette pris på landet sitt, på byen sin? At stoltheten over å være borgere i en så vakker by som Praha gjør at de ikke på noe vis kunne tenke seg å forsøple den med boss? Ikke vet jeg. Men imponerende var det.

Les også

Få meningene dine i BT

Jeg har flyttet til Bergen sentrum. Norges vakreste by. Eller kanskje ikke. Byen vår befolkes av en mengde drittsekker. Dritten sin kaster svært mange i den store sekken som er fortau, gater, parker, busker og kaier, der vi alle ferdes.

Jeg bodde først i et studentområde. Blant de unge, som skal arve og bygge landet. Veldig koselig å være tett på. Høre «fors» og «nachs», høre glede, latter og unge liv. Ane hvordan de strevde på lesesalene, hvor stille det ble under eksamensperiodene, for så å høre festene og gledene når det hele var over eller når de startet opp til nytt semester. Mange stemmer sikkert på «De grønne», og noen har sikkert tanker om å redde verden. Men bosset fløt.

Papir, knust glass, pappbeger og plastbestikk. For ikke å snakke om sigarettsneiper og snusposer. Hvordan kan dere, dere unge?

Les også

Plukket flere konteinere med boss ved sjøen på Sotra

Senere - på en annen kant av byen, faktisk ganske ille også her. Daglig ligger det sjokoladepapir utenfor butikken. Nyttårsconfettien blåser fortsatt fargerik rundt omkring, og hundeposene er det også noen som ikke klarer å bære til nærmeste bosspann. Og snart begynner grillsesongen.

I Øygarden svømte en hval omkring, først til stor forlystelse for menneskene på land. Så viste det seg at den hadde et grusomt budskap til oss. Ingenting kunne bedre vise hva vi mennesker holder på med enn den døde hvalen med magen full av plast. Vi kjenner det alle langt inn i sjelen. En gedigen dugnad er igangsatt langs strender og kaier og avdekker et berg av plast og annet boss.

Vi er sjokkert, liksom. Som om vi ikke visste. Alt de finner, har vært sluppet fra menneskers hender. Ikke fra få, men fra mange. Vi er alle skyldige. Egentlig. For hvor ble det av bruskorken du mistet på badeplassen, eller fiskesnørevasen du glemte på fiskeplassen, plasten som blåste av tilhengeren du glemte å sikre, eller nylontauet som ble liggende igjen på naustkaien? Vi bør alle gå i oss selv.

Så hva gjør vi? Vi bergensere er glad i å snakke. Så la oss ta den store samtalen om boss og dugnad. Spør hverandre - selv om det kjennes pinlig - hva vi gjør med bruskorken, med sjokoladepapiret, med snusboksen. Spør deg selv, barna dine, ungdommene, foreldrene dine, naboen, kollegaene. Spør rundt middagsbordet, i lunsjen, forelesningssalen, kollokviegruppen. Fjerner du plastnettingen som blåser rundt etter at meisekulene du hengte opp er tom? Still hverandre til ansvar.

Tør du å plukke opp boss fra gaten? Hvor blir det av ballongene man slipper på 17. mai? Er du villig til å bruke lommene til bosspann i stedet for gaten? Tør du ha din egen lille private dugnad når bosset flyter nedenfor et bosspann? Sett boss og holdninger på dagsorden i hele byen. Spør så lenge at man ser at bosset forsvinner fra fellesskapets rom og i naturen i denne flotte byen vår. Start i dag!

Les også

Bergen dårligst på plastsortering

Så oppfordrer jeg alle ansvarlige på byggeplassene om å ha rutiner for at plast aldri blåser rundt. Det samme budskapet til ansvarlige på kaiene og medlemmer i båtforeningene. Og jeg oppfordrer kjøpesentrene til å konkurrere med hverandre om å få sine kunder til å holde det bossfritt utenfor, og kommunen til å tømme overfylte bosspann øyeblikkelig.

Så til hundefolket, «jubbe»-folket og snusesluskene: Hvor flott er det ikke å gå på en turvei i skogen eller sette seg på en benk i Byparken - og så ligger der svarte velfylte hundeposer, eller det er teppebombet med sigarettsneiper og snuseposer?

Til slutt, kanskje det verste: Når BIR kommer og tømmer containerne for kildesortering, lar de det som faller utenfor bli liggende å flyte. Piasavakosten er oppfunnet. Heretter bør containerplassen være slikket når BIR forlater den.

La denne våren og sommeren være et vendepunkt for byen vår. La målet være at vi kan vise en bossfri by når sykkel-VM går av stabelen senere i år, slik at de tilreisende legger merke til det. Først da kan vi med stolthet kalle Bergen for Norges vakreste by.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg