For mange av oss er isolasjon og ensomhet farligere enn korona

Etter noen måneder med pålagt hjemmekontor klarte jeg ikke gå ut av huset på grunn av angst.

Alle klarer ikke måneder med isolasjon «for det felles beste». Politikerne må ha dette i tankene når de vedtar nye restriksjoner, mener innsenderen. Illustrasjon: Shutterstock, NTB

  • Kriss-André Jacobsen
    Fyllingsdalen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Maks fem personer. Dette er ord man har blitt kjent med gjentatte ganger i 2020. Først i vår, men også stadig oftere i høst.

Hjemmekontor med mindre man absolutt er nødt til å gå på jobb. Hold deg innendørs om ikke du må ut.

Oppe i alt dette glemmer vi at det er mennesker under koronaen. Vi glemmer andre sykdommer og problemer, for koronaen er tilsynelatende viktigst.

Så hva skjer da med oss som sliter eller tidligere har slitt med psykiske problemer? Hva skjer med dem, der isolasjon og ensomhet er mye farligere enn selve koronaviruset? Vi blir glemt bort og gjemt bort.

«Alle må klare noen måneder med isolasjon for det felles beste», har du sikkert hørt. Men det er det ikke alle som klarer.

«Jeg hadde klart å holde depresjon og angst vekke i flere år. Men nå spiser isolasjon meg opp innenfra», skriver Kriss-André Jacobsen. Foto: Privat

Etter noen måneder med pålagt hjemmekontor i vår, gikk jeg på en psykisk knekk. Jeg klarte til slutt ikke å gå ut av huset på grunn av angst.

Jeg hadde klart å holde depresjonen og angsten vekke i flere år på det tidspunktet. Det som skulle knekke meg, var at jeg, som ikke akkurat er kjent for mitt sosiale vesen, ble nektet å gå på kontoret i et par måneder.

For meg er jobben min primære sosiale arena. Å ikke kunne møte kollegaer betød i praksis at jeg kunne gå flere uker uten å møte andre mennesker. Dette er ikke sunt, selv ikke for den mest innadvendte person.

Noen er så heldige at de bor sammen med andre mennesker. Andre er ikke like heldige.

Les også

Hårfin balansegang mellom smittevern, isolasjon og ensomhet

I april/mai fikk jeg HMS-plass på jobben. Jeg var da en av få som fikk muligheten til å dra inn på kontoret. Jeg satt stort sett alene, men det var bedre enn å sitte hjemme.

Sommeren kom, og det så lyst ut. Smitten ble omtrent utryddet i Bergen og var svært lav på landsbasis. Men vi åpnet opp for fort. Tillot at folk med manglende dømmekraft fikk reise på utenlandsferie eller drikke seg full i parken.

Og vips, så var vi tilbake til start.

Vanlige arbeidsdager på kontoret kan vi nok bare glemme i 2020. Er vi heldige, får vi fortsette med rulleringsordningen, der mine kollegaer og jeg har kontorplass én uke hver femte uke. Selvfølgelig etter at de nye tiltakene (kanskje) er over i slutten av november.

Julefeiringen må sannsynligvis gjøres via Teams.

Les også

BTs Eirin Eikefjord: «Koronavinteren kommer»

Når jeg leser om Spanias statsminister som ønsker å videreføre portforbud frem til mai neste år, om land hvor det kun er lov med én kontakt utenom dem du bor sammen med, eller der man ikke får lov å dra lenger vekk enn fem kilometer fra hjemmet, kjenner jeg at det knyter seg inni meg.

Dette er en dystopi. Det er tendenser som hører hjemme i diktaturer, ikke vestlige demokratier. Norge er heldigvis ikke helt der ennå, men om smitten skulle fortsette å øke, kommer nok også Erna og Bent med liknende forslag etterhvert.

«Sosiale bobler» anyone? Ingen tiltak er for inngripende i koronaens navn, må du vite. For min egen del nærmer jeg meg at jeg heller vil risikere å bli smittet, og kanskje til og med dø av korona, enn å fortsette med isolasjon.

Isolasjonen spiser meg opp innenfra. Og stadig nye og gjeninnførte restriksjoner tar fra meg det lille av motivasjon jeg klarer å bygge opp i periodene der smitten går ned.

Det er med god grunn at selvmordstelefonen har måttet oppbemanne kraftig etter pandemien. Men så lenge koronadødsfallene går ned, er det visst ikke så farlig om andre dødsfall går opp. Det kan i hvert fall virke sånn.

En ting er i hvert fall sikkert: For mange nordmenn er isolasjonen, og konsekvensene av den, langt farligere enn koronaviruset selv.

Det er noe politikerne bør ha i tankene når de ivrer etter å vedta nye restriksjoner og forbud for å fremstå som handlekraftige.

  • Er koronatiltakene for strenge? Si din mening i kommentarfeltet!
Publisert
  1. Koronaviruset
  2. Hjemmekontor
  3. Karantene
  4. Angst
  5. HMS
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Da hun hørte hva innvandrerne sa om nordmenn, ble hun skamfull

  2. Anette jobber på teststasjonen – helt uten betaling. – Jeg ønsker å gjøre en forskjell.

  3. – Koronafrykt fører til innbilt sykdom

  4. Tallak (34) skrev om ensomheten og fikk en flom av henvendelser

BT anbefaler

Linn Heidi oppdaga at ho var alvorleg sjuk etter å ha gitt blod

Linn Heidi Stokkedal oppdaga at ho var alvorleg sjuk etter å ha gitt blod.

LES SAKEN