Vi lager festspill i Griegs ånd

Edvard Grieg ville ikke ha satt pris på å være en museumsgjenstand vi tørker støv av en gang i året.

GRIEG-VASK: De som i dag forvalter arven etter Grieg oppfatter seg til en viss grad som portvoktere eller beskyttende engler, og kan lett ende med å bli omvisere i et mausoleum, skriver Anders Beyer. Eirik Brekke

Anders Beyer
Festspilldirektør

Diskusjonen om Griegs musikk og dens betydning i dag er interessant og viktig. Samtalen kan bidra til å vise musikkens slitestyrke og i hvor stor grad den stadig har noe vesentlig å fortelle oss i dag.

Den 19. mai skrev skriver BTs kulturredaktør Frode Bjerkestrand: «Skal Grieg ha legimitet om 20 til 50 år, må noen fortsette med å gjøre ham frisk, relevant og aktuell. (…) For min del kunne Festspillene gjerne vært et permanent moderniseringsprosjekt for Edvard Griegs musikk og mentalitet».

Bjerkestrand deler sjenerøst en rekke programforslag for Festspillene.

Han nevner blant annet «Peer Gynt­-suiten» fremført av black metal-bandet Immortal og Harmonien og jazzsaksofonist og komponist Marius Neset og London Sinfonietta i fri improvisasjon over a-mollkonserten, for å vise at Grieg også fungerer utenfor den klassiske musikkens rammer.

Les også

Mer Grieg i monitor, takk

Under årets festspill har vi den store gleden å presentere publikum for flere Grieg-prosjekt, som ser komponisten i et nytt, aktualiserende lys.

En av årets satsninger, den symfoniske pasjonen «Venter», er resultatet av flere års arbeid med et kunstnerisk team bestående av regissør Calixto Bieito, forfatter Karl Ove Knausgård og videokunstner Sarah Derendinger.

I «Venter» bruker vi Griegs Peer Gynt-suiter for orkester og noen korstykker til å se nærmere på kvinneskikkelsen Solveig.

Forestillingen har vært underveis i flere år. I løpet av skapelsesprosessen opplevde vi en ganske overveldende interesse fra det internasjonale musikkliv om å samprodusere og -finansiere forestillingen.

Etter urpremieren i Bergen oppføres «Venter» i en rekke europeiske byer, og premieren vil bli overvært av kunstneriske ledere fra USA, Asia og Russland, der forestillingen tenkes oppført etter turneen i Europa.

Vi bergensere er stolte når verden legger merke til byen og det vi kan utrette sammen her. I «Venter» er komponisten fra Bergen. Bergen Filharmoniske Orkester og Edvard Grieg Kor hører til byens fremste kunstformidlere.

Solisten Mari Eriksmoen og dirigenten Eivind Gullberg Jensen bor i byen og nyter en internasjonal karriere fra deres base her.

Nå eksporterer vi et lite stykke Bergen til det store utland, hvor lokale orkestre og kor er ambassadører for Grieg og den forestillingen som kommer herfra.

Dette prosjektet nevner Bjerkestrand ikke med et eneste ord. Det undrer meg, for uansett utfallet kunstnerisk sett, så er produksjonen et nokså ambisiøst bud på nettopp det kulturredaktøren etterlyser.

Han nevner heller ikke Edvard Grieg Kors interessante prosjekt med å sette Griegs «Fire salmer» inn i et nytt lys med innkomponering av hardingfele.

Dette er et av senromantikkens viktigste kirkemusikalske verk, og kan oppleves i Håkonshallen på konserten som også markerer plateslipp for korets første soloalbum. En ny tolkning av Grieg og hans verk er verdt å få med seg.

Les også

Festspillene anklages for å skvise ut Grieg

Bergens Tidendes ønsker og oppfordringen om å bringe Grieg inn i en aktualiserende nåtid sammenfaller med Festspillenes ambisjoner.

Vi snakker ikke om å gjøre det, vi gjør det i praksis, og vi kan slett ikke la være.

Kritikerne mener at festspillprogrammet blir tynnere på Grieg-fronten, at vi gjemmer ham bort ved å bruke ham på ulikt vis fra år til år og at de store navnene glimrer med sitt fravær.

Vi tar kritikken til oss og jobber konstant for å skape helt uomgjengelige festspill. I år med navn som for eksempel komponisten Unsuk Chin, cellisten Yo-Yo Ma, toppmusikerne fra Wienerfilharmonikerne og Berlinerfilharmonikerne, samt regissørene Robert Wilson og Calixto Bieito.

Det er verd å nevne at store navn i seg selv ikke er en garanti for gåsehud og skjellsettende opplevelser.

Det hviler ofte en navnemagi over journalisters og kritikeres omtaler av store artister. Hvis du setter verdens 11 beste fotballspillere på et lag, blir det ikke nødvendigvis verdens beste fotballag.

Det interessante er vår evne til matchmaking og til å se nye sammenhenger og nye konstellasjoner, som kan åpne nye landskap for forståelse og relevans.

EDVARD GRIEG: Vi setter hans musikk inn i en større sammenheng, og ser hans genialitet folde seg ut i nye formater, mener Anders Beyer. BT arkiv

Den store opplevelsen kan saktens komme i et lite format, i de eksperimenterende kretser. I år har vi satt BIT20 Ensemble sammen med dansekompaniet Carte Blanche i et sjangeroverskridende prosjekt som vi kaller Mimodramas.

Hva skjer når kunstartene møtes og teater møter musikk møter dans? For meg er dette minst like viktig som såkalte store navn, fordi det viser et levende festspill i evig kritisk dialog med fortid og nåtid.

Alle som har råd kan kjøpe store navn, som kan oppleves på alle de store scener i verden. Vi lager ikke festspill etter tellekantsystem eller excel-oversikter med egne Grieg-kvoter.

Festspillene ønsker også å skape noe som du ikke kan oppleve andre steder: en positiv unntakstilstand i 15 dager som løfter kulturbyen på en interessant og uventet måte.

Les også

Det blir for tynt, Beyer

Da Edvard Grieg arrangerte en musikkfest i Bergen i 1889, ville han bringe det internasjonale musikkliv til Bergen og sette det lokale i et interessant samspill med det internasjonale.

Den grunnleggende ideen lå ikke langt fra det som etterhvert ble noe av kjernen i Festspillenes formålsparagraf. Grieg reiste ut og lot seg inspirere av strømninger i Europa, som andre av datidens store skandinaviske komponister gjorde det.

Når vi lager festspill i dag, så gjør vi det i Griegs ånd. Vi setter hans musikk inn i en større sammenheng, og ser hans genialitet folde seg ut i nye formater. Den lille, store komponisten ville ikke ha satt pris på å være en museumsgjenstand som det respektfullt børstes støv av i anledning Festspillene hvert år.

De som i dag forvalter arven etter Grieg oppfatter seg til en viss grad som portvoktere eller beskyttende engler, og kan lett ende med å bli omvisere i et mausoleum.

Selv om mange kan mene at alt var bedre før, ville Festspillene på kort tid miste sin relevans og interesse lokalt og internasjonalt om vi gjeninnførte gamle dager.

Da ville Edvard Grieg muligens snudd ryggen til den mangfoldige kunstfesten han har bidratt til å inspirere.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg