Ny grønn deal for byene

Milliardavtaler som skal gjøre norske byer bedre, renere og mer moderne, vakler nå under økende bompengemotstand.

STORSATSNING: Vi bør ikke gjøre den klima-, miljø- og helsemessig nødvendige storsatsing på kollektivtrafikk og sykkel avhengig av en dysfunksjonell finansieringsform, skriver innsenderne. Ørjan Deisz

Halfdan Wiik og Jørn Ruud
medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon

I Bergen, Drammen og Tromsø stormer protestlistene frem. Flere partier har latt seg skremme, og Ap-ordføreren i Sandnes unnskylder seg til NTB med at han nærmest lot seg «bondefange» da byvekstavtalen for Nord-Jæren ble forhandlet frem.

Det er en avtale mellom Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, Rogaland fylke og staten som innebærer at bilistene må betale 25 milliarder kroner de neste 15 årene. Til gjengjeld skal veier oppgraderes, og det skal bli bedre buss- og togtilbud og flere sykkelveier. Liknende avtaler er inngått for andre byer, basert på at staten dekker 50 prosent av kostnadene og kommunene resten.

Les også

Det store bompengesjokket

Det betyr nye og økte bompenger, som selvfølgelig vekker reaksjoner. Noen av dem er også både forståelige og legitime, selv om de blir utnyttet av bakstreverske politikere som gir blaffen i klima og miljø.

Det tragiske er selvfølgelig, at vi ikke får til det store grønne skiftet som bymiljøene sårt trenger, eller at det går alt for sent. Kan det gjøres noe med dette? Bortsett fra å appellere til bypolitikere om å stå fast og ikke være så lettskremt som Sandnes-ordføreren i møte med de oppskriftsmessige og forutsigbare konsekvensene av egen politikk?

Nøkkelen er finansieringsmodellen. Det er bare vanetenkning og gjerrigskap som ligger til grunn for 50-prosentmodellen. Vi sitter på verdens største statsfond, oljefondet, og det er ingen som helst fornuftig grunn til at den norske stat ikke skal ta 100 prosent av investeringskostnadene for kollektiv infrastruktur – under forutsetning at utbyggingen er basert på de best tilgjengelig løsninger og i pakt med det vi vet om sammenheng mellom trafikk, helse, miljø og arealbruk.

Det betyr tog og bybane langs hovedtrafikkårene, elektriske busslinjer der banen ikke strekker til, utbygging av sykkel- og gangveier på bekostning av bilveier, osv.

100 prosent statlig finansiering betyr å prioritere barn og andre myke trafikanter foran bilistene. Ikke minst betyr det at tempoet i utbyggingen kan settes opp, slik at vi unngår utmattende snegleprosesser som i Bergen der bybanen til Åsane er planlagt påbegynt i 2024 og ferdigstilt først i 2031.

Bompenger kan fortsatt brukes til å finansiere en del nødvendige veiprosjekter, og til å styre og begrense biltrafikken i sentrumsområdene. Vi bør bare ikke gjøre den klima-, miljø- og helsemessig nødvendige storsatsing på kollektivtrafikk og sykkel avhengig av en dysfunksjonell finansieringsform.

Noen partier som tar utfordringen?

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg