Derfor skapte jeg superhelten Kira

Mine barn skal vite at også fargede personer kan være superhelter.

Publisert Publisert

Det er på tide å fortelle historier og skape superhelter som både kvinner og minoriteter kan relatere seg til, skriver Francine Mbanza Jensen, skaperen av tegneserien «Lockdown». Foto: Francine Mbanza Jensen (illustrasjon)

Debattinnlegg

  • Francine Mbanza Jensen
    Tegneserieskaper

De klassiske superheltene er ofte hvite menn med alle privilegier som finnes. Med et samfunn i endring, er det på tide å fortelle historier og skape superhelter som både kvinner og minoriteter kan relatere seg til.

Vi slår på TV-en og ser et gråtende, sultent barn med stor mage. Rett etterpå ser vi på «The Flash» med superhelten Barry Allen, som våkner opp fra koma og oppdager at han kan plutselig bevege seg med lynets hastighet.

Barry Allen er en spennende karakter. Han er et forbilde for mange unge, hvite gutter og er noen å se opp til. Til og med jeg som afrikansk kvinne kan drømme om å våkne opp som hvit gutt med hans egenskaper – i mangel av superhelter som både er kvinne og ser ut som meg.

Det er viktig med rollemodeller man kan identifisere seg med og se opp til, særlig for barn og unge. Men hvor er mangfoldet av superhelter?

Superhelten Kira hjelper gjerne eldre i koronapandemien. Illustrasjon: Ndarama Assoumani/Francine Mbanza Jensen

Les også

Det kryr av dem i herrefotballen, men blant damene er Ingrid alene

Som mor til flotte, «mixed» barn som liker tegneserier og filmer, er jeg ofte på utkikk etter superhelter som kan inspirere og være forbilder for mine barn. Men det er vanskelig å finne noen med mangfold – spesielt i Norge.

Fremstillingen av ulike grupperinger er ofte veldig ensartet. Vi blir jevnlig minnet på grusomheter og sult i Afrika, og noen nordmenn blir svært overrasket når de treffer afrikanere fra et møblert hjem, med innlagt strøm, vann, bil i garasjen og kanskje til og med et husdyr.

For ikke å nevne at personen både kan lese og skrive.

Det stemmer at Den tredje verden har utfordringer, men det er også utrolig mange gode historier som er fraværende i Vesten. For mange fra Afrika kan det være vanskelig å relatere seg til historiene om hvordan «de» visstnok har det der de kommer fra.

Jeg hadde en utrolig fin oppvekst, selv om jeg vokste opp med borgerkrig. Jeg hadde alltid noen å le og henge med. Vi lekte masse, danset og hørte på musikk fra hele verden.

Det er på tide å fortelle historier og skape superhelter som både kvinner og minoriteter kan relatere seg til, skriver Francine Mbanza Jensen, skaperen av tegneserien «Lockdown». Illustrasjon: Ndarama Assoumani/Francine Mbanza Jensen

Les også

Har du noen gang sett en mørk kvinne som jobber i banken?

Jeg vokste opp med kvinner som jobbet hardt. De inspirerte meg til å tenke at jeg kan bli den jeg ønsker, om jeg jobber hardt nok. Å bli fremstilt som offer var ukjent for meg, og jeg følte på dette for første gang i Norge.

Hvordan kan barn og unge som er født i Norge, bli stolte av sin opprinnelse når de ikke kan relatere seg til historiene som fortelles om foreldrenes hjemland? Hvordan kan majoritetsbefolkningen slutte med eksotifisering og offerfortolkning, når de bare er blitt fortalt denne ene historien om elendighet?

Denne ensartede virkelighetsbeskrivelsen er selvfølgelig ikke unik for Vesten. I Burundi, der jeg vokste opp, ble Vesten presentert som perfekt. Vi ble for eksempel fortalt at alle der var søkkrike, og ikke trengte å jobbe så mye.

Dette var selvfølgelig bare tull. Inntektene her er høyere, men det er også levekostnadene. Mange sliter med å få endene til å møtes, noe sikkert enda flere har følt på i koronatiden.

Francine Mbanza Jensen fra Bergen savnet en svart, kvinnelig superhelt. Derfor skapte hun like godt en selv. Foto: Privat

Les også

Fotballstjernen tok full oppvask i sosiale medier. Nå raser debatten i Tyskland.

Jeg ønsker at mine barn skal vokse opp med et mangfold av historier om alle grupper i samfunnet. Jeg ønsker at mine barn skal være stolte over hvem de er, og vite at fargede personer også kan være superhelter.

Derfor skapte jeg Kira, som er en norsk-burundisk superhelt fra Bergen.

Hun har evne til å sanse sårbare mennesker som trenger hjelp, eller noen å snakke med. Kira forflytter seg mellom byer, land og kontinenter ved hjelp av en såkalt «ballgate», som viser lokasjonen til dem som trenger hjelp.

Noe av motivasjonen med å lage tegneserien «Lockdown», var å informere om koronaviruset. Men jeg ville også nå ut til en større og annen gruppe enn de tradisjonelle informasjonskanalene gjør.

Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, og det er viktig å ikke låse seg til den ene historien. La oss gjenspeile dagens samfunn i våre fortellinger.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Norsk næringsliv: – Slik får vi mer mangfold

  2. Erna, har du glemt meg?

  3. Forfatternes egne favoritter: Disse ti klassikerne bør du lese i sommer

  4. Velkommen til en hage helt utenom det vanlige

BT anbefaler

Her har Kåre Ingebrigtsen landet i Bergen

Få med deg sendingen som starter cirka klokken 17.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Superhelter
  2. Barn
  3. Samfunn
  4. Burundi
  5. Afrika