Minimalisme er vanskeligere enn vi tror

Se på alle tingene du eier, og innse: Alle de tingene var en gang penger. Og alle de pengene var en gang tid.

Publisert Publisert

DOBLING: Vi kjøper nesten tre ganger mer klær nå enn vi gjorde i år 2000. Vi kjøper over 50 prosent mer møbler og pynteting, skriver Mads Nordmo Arnestad. Foto: Shutterstock, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Mads Nordmo Arnestad
    Psykolog og førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI Campus Bergen.
  1. Leserne mener

Romjulen er her, og kjenner jeg nordmenn rett, er vi på vei mot butikkene for å kjøpe de tingene vi ønsket oss men ikke fikk, samt bytte inn de tingene vi faktisk fikk mot de langt dyrere greiene vi egentlig ønsket oss. Jeg har hørt at enkelte butikker har nesten like høy omsetning i romjulen som i adventstiden.

Dette er interessant, ettersom mesteparten av handelen i romjulen er til oss selv. Samtidig viser spørreundersøkelser at antimaterialisme og minimalisme er på fremvekst i Norge. Det ser ut til at det er et sprikende gap mellom hva nordmenn sier vi syns er viktig, og hva vi bruker penger på.

Aldri før har nordmenn snakket så mye om hvor lite opptatt vi er av ting, hvor opptatte vi er av miljøet og hvor redd vi er for at vårt materielle konsum ikke er bærekraftig. Den engstelige middelklasse skåler i kor over hvor deilig det er å ha det enkelt og ryddig, og hvor lite vi handler. Samtidig viser tallene at handlingen fortsetter i økende tempo.

Vi kjøper nesten tre ganger mer klær nå enn vi gjorde i år 2000. Vi kjøper over 50 prosent mer møbler og pynteting. Folk hadde ikke for lite klær eller møbler da. Og siden da har vi mer enn doblet innkjøpet. Ikke la deg lure av alt snakket om butikkdød. Butikkdøden skyldes stadig hardere konkurranse om marginene i varehandelen. Volumet går stadig opp.

Mads Nordmo Arnestad Foto: Privat

Det ser ikke ut til at vi legger merke til hvor langt unna vi er å etterleve vårt eget snakk om minimalisme. Til og med den berømte minimalisten og ryddeeksperten Marie Kondo har åpnet sin egen nettbutikk for dekor og krimskrams. Den japanske forfatteren har solgt over 1,5 millioner bøker om den magiske gleden ved å rydde opp. Hun lærte oss å kvitte oss med alt overflødig mikkmakk, for på den måten få energien tilbake i livet.

Men nå selger hun altså pakker bestående av en dekorativ stemmegaffel og tilhørende krystall (?) for 75 dollar pr. stykk. Krystallen kan umulig være like klar og skinnende som metaforen nettbutikken hennes er for avviket mellom liv og lære blant selverklærte minimalister.

Det å erverve nye eiendeler ser ut til å ha en uimotståelig appell på mennesker. Hvert kjøp utløser en liten dopaminboost, – et lite signal i hjernen om at nå gjorde vi noe riktig og viktig. Denne lille nevrale kinaputten oppleves som behagelig, og innbyr til gjentakelse. Så etter en stunds tomhet returnerer vi til butikkene, på utkikk etter neste beruselse.

Denne mekanismen har tjent menneskeheten godt, ettersom materiell velstand har vært et knapphetsgode, mens tid, oppmerksomhet og samvær med de rundt oss har bugnet i overflod. I Vesten i har disse forholdene imidlertid snudd. Kombinasjonen av inntektsvekst og masseproduksjon i lavkostnadsland har gjort materielle ting nesten verdiløse, samtidig som kampen om vår tid, oppmerksomhet og nærhet aldri har vært hardere.

Les også

Rot kan gjøre deg trøtt og deppa. Dette er de enkle ryddestegene alle kan klare.

Intellektuelt sett forstår vi dette. Vi skjønner at shoppingen egentlig ikke gir oss noe. Vi innser at vi burde besinne oss, i alle fall at naboen burde besinne seg. Og som sosialt elskverdige rusavhengige snakker vi i det vide og brede om hvor innlysende shoppingens tomhet er for oss nå, og hvordan vi har bestemt oss for å endre atferd. Men så kommer tilværelsens uutholdelige kjedsomhet, og suget etter noe nytt. Og så blir det salg. Så ryker vi på kjøret igjen.

Vi vet all handlingen er dårlig for miljøet, men det gir vi helt åpenbart blanke i. Jeg vil heller forsøke å overtale deg (og meg selv) til å se at lykken vi føler vil komme når vi kjøper en ny ting, aldri vil komme. I alle fall ikke som konsekvens av kjøpet. Det er en illusjon. Og det er mange mer treffsikre måter å bruke penger på dersom lykkemaksimering er målet.

Noen nye pynteputer hadde gjort stuen koselig. Men stuen blir enda koseligere av at de voksne som bor der har 10 000 kroner på en buffer-konto, slik at de ikke er konstant stresset av livet på kanten av kredittkortet. Vi kommer til å føle oss smashing når vi kommer tilbake på jobb i nye klær, men ikke så smashing som man føler seg av å gi bort litt penger til de som trenger det mest.

Å ha «opplevelser» alene med tingene våre, er som å fôre sjelen vår med isopor. Det føles som innhold, men det er egentlig bare luft og plastikk, og kan ikke fordøyes til energi.

Kort fortalt er lykkeforskernes fasit for hva vi burde gjøre med pengene klar: Spar dem, gi dem bort, kjøp opplevelser, helst med andre og kjøp fritid. Nye ting kommer ikke inn på topp fem. Dette håper jeg at vi klarer å huske når romjulssalget er over oss, og vi hører sirenesangen fra kjøpesentrene.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg