Før Barneklinikkens tid ble premature barn lagt i skoesker

Barneklinikken fyller 70 år.

Publisert Publisert

Til å begynne med lå barna ofte på større sengestuer, der det ikke var plass til foreldre. Foto: Haukeland universitetssjukehus/UIB

Debattinnlegg

  • Ansgar Berg, dr.med, klinikkdirektør Barne- og ungdomsklinikken Haukeland universitetssjukehus, Gottfried Greve, professor i pediatri, UiB, seksjonsoverlege medfødte hjertefeil, Hjerteavdelingen Haukeland universitetssjukehus

Se for deg at sønnen din på fire år må legges inn på sykehus med akutt hjernehinnebetennelse. Tilgjengelig antibiotikum er lite virkningsfullt, og det er 90 prosent sikkert at han ikke overlever. Du får først besøke ham tre dager senere - og da kun i visittiden mellom kl. 14 og 15.

På 50-tallet hadde Barneklinikken et besøksreglement som oppfordret foreldre til ikke å besøke barna sine. Barna ble forventet å skulle oppføre seg som små voksne, og ble primært møtt som objekter, med manglende respekt for deres behov, forståelse og synspunkt.

Mye har heldigvis forandret seg siden 1950.

Gottfried Greve og Ansgar Berg står bak denne kronikken Foto: Privat/Katrine Sunde

I år 1900 døde om lag 80 barn per 1000 levendefødte i Norge. De fleste barna døde av infeksjoner som lungebetennelse og diaresykdommer, eller alvorlige epidemier som influensa, skarlagensfeber, tuberkulose, kikhoste, difteri og poliomyelitt.

Fra 1920 falt tuberkulosedødsfallene dramatisk, og skulle fortsette å synke det neste tiåret. Det samme gjaldt for barnesykdommene. Frem mot andre verdenskrig var det også en markant nedgang i dødsfall av lungebetennelse og influensa.

Men nedgangen i dødelighet skyltes bare i liten grad medisinsk behandling. Med unntak av koppevaksinen, som hadde vært obligatorisk fra 1811, hadde medisinen lite å tilby mot infeksjoner.

Kronprisesse Märta åpnet Barneklinikken i Bergen i 1950. Klinikken var en etterkrigsgave fra Sverige til Norge. Foto: Haukeland universitetssjukehus/UIB

Åpningen av Barneklinikken i Bergen i 1950. Foto: Haukeland universitetssjukehus/UIB

Det er lett å glemme i dag, men de fleste ble faktisk friske av seg selv. Da moderne antimikrobiell behandling startet med sulfonamidene i slutten av 30-årene, hadde den mest dramatiske nedgangen allerede funnet sted. Og vaksinene kom ikke før i de første tiårene etter krigen. Nedgangen i infeksjonsdødsfall i denne perioden skyldtes i hovedsak bedre boforhold, ernæring og hygiene.

Da Barneklinikken ble etablert i 1950, hadde spedbarnsdødeligheten sunket drastisk og var nede i 35 barn per 1000 levendefødte. De første tiårene etter krigen ble dødsfall på bakgrunn av dårlig hygiene, feilernæring og mage/tarminfeksjoner omtrent borte.

Siste polioepidemi hadde vi i 1951-53. I 1970 hadde infeksjonssykdommene også nesten forsvunnet som dødsårsak.

Med økt velstand ble det også økt fokus på ernæring. Barnelegene spilte en viktig rolle i informasjon om ammingens fortrinn og utvikling av gode morsmelkerstatninger.

Sykepleierelever tar hånd om barna i 1965. Foto: Haukeland universitetssjukehus/UIB

Etterkrigstidens store og avgjørende prosjekt for bedring av folkehelsen ble Barne- vaksinasjonsprogrammet. En forutsetning for programmet var innføringen av offentlig helsestasjonsvirksomhet (1974).

I dag får gutter tilbud om vaksinasjon mot elleve sykdommer og jenter tolv. Ved at de fleste deltar i programmet, har storparten av disse sykdommen nærmest blitt eliminert og vi har fått en flokkimmunitet som også beskytter fåtallet som ikke vaksineres.

Utviklingen av nye medisiner har også kommet barn og unge til gode, men fortsatt er få medisiner utviklet eller fullt ut prøvd ut på barn. Alt for ofte må en fortsatt anta at medisiner virker på barn som på voksne, og at dosene kan beregnes ut fra kroppsstørrelse.

Den medisinsk-tekniske utviklingen har i disse 70 årene vært formidabel. Frem til 1970-årene ble sprøyter laget i glass. Etter bruk ble sprøyten vasket for hånd og sterilisert. I dag er dette engangsutstyr tilpasset barn og unge.

Før Barneklinikkens tid, ble premature barn enten lagt i skoesker oppå en varmeovn eller mer avansert i «glassbokser» på en av barnestuene på medisinsk avdeling. Den første kuvøsen kom fra Sverige med Barneklinikken. Det var en enkel jernkrybbe med lokk og varmelampe over.

Ved siden av dagens avanserte kuvøser overveldes en av høyteknologiske pustemaskiner (respiratorer) og elektronisk utstyr som hele tiden overvåker puls, pust, temperatur, blodtrykk og innhold av oksygen- og kulldioksid i blodet.

Sykepleieren som passer et barn i kuvøse, følger strenge smittevernsregler, ikke ulike dem vi alle er blitt kjent med de siste månedene. Foto: Haukeland universitetssjukehus/UIB

Les også

Klar for utbygging av Haukeland sykehus i mai 1971. Byggearbeidene skulle ta til i oktober og pågå i fem år. Barneklinikken på bildet ble innviet i mai 1950.

På 60-tallet ble en klar over de psykiske påkjenninger og påfølgende psykiske og fysiske ettervirkningene ved at barn ble adskilt fra foreldrene ved sykehusopphold. Når barnet ble alene på sykehuset, ville det først være redd og fortvilet, men så ville fortvilelsen gå over til apati og barnet avfant seg med situasjonen.

Helsepersonell hadde tro på at barn hadde godt av å bli disiplinert, og emosjonelle utbrudd når mor og far kom på besøk, kompliserte pleie og behandling. Barnet ble urolig, og det krevde mer personell. Praktiske hensyn kunne også spille en rolle. Barn lå ofte på større sengestuer der det ikke var plass til foreldre, og det var få velferdsgoder som gjorde at foreldre kunne ta fri fra jobben for å være hos barn i sykehus.

På 80-tallet var det blitt vanligere at foreldre fikk være med barna, men først på 1990-2000-tallet ble det en selvfølge. Så sent som i 2000 ble retten til å ha foreldre på sykehus gitt i forskrift. Foreldre tar i dag en stor del av ansvaret for pleien av barnet under sykehusoppholdene. Dagens bemanning blir lagt opp med en forventning om at mor og far deltar aktivt i pleien og omsorgen av barn i sykehus.

Små barn i store senger. Fra venstre: Oversykepleier Eva Christophersen, avdelingssykepleier Karen Modalsli, professor Alfred Sundal, ass. lege Johan Olsen. Barnas navn kjenner vi ikke til. Foto: Haukeland universitetssjukehus/UIB

Selv om de fleste akuttinnleggelser på Barneklinikken fortsatt er infeksjoner og luftveissymptomer, har hverdagen endret seg drastisk. Det går lang tid mellom hver gang et barn legges inn for en barnesykdom. Krybbedød ble drastisk redusert da spedbarna ikke lenger ble lagt på magen, og død av alvorlige infeksjoner skjer heldigvis svært sjelden.

Dagens behandlingsmuligheter har ført til at barn som tidligere ville ha dødd, overlever og lever aktive gode liv som voksne. Dette gjelder for eksempel barn født ekstremt prematurt eller med alvorlige hjertefeil, eller barn som rammes av kreft.

Kunnskapen om at alvorlig eller langvarig sykdom hos barn og unge ikke alltid følger de tradisjonelle skillelinjene mellom organer eller fagområder, er grunnen til at Haukeland universitetssykehus nå bygger et sykehus for barn og unge som integrerer barnemedisin, psykisk helsevern og barnekirurgi.

Barneklinikken ble gitt som gave fra fra det svenske folk og sto ferdig i 1950. Foto: Haukeland universitetssjukehus/UIB

Slik vil Glasblokkene se ut når byggene er ferdig i 2023. Det er ni etasjer høyt. I de to tårnene lengst mot nord skal Barne- og ungdomsklinikken være. Foto: Illustrasjon: Beauty & the Bit

Som resten av helsevesenet står Barne- og ungdomsklinikken overfor utfordringene med nye og ofte kostbare behandlinger. Mange av de alvorlige sykdomstilstandene som rammer barn og unge er hver for seg sjeldne, noe som driver behandlingskostnadene i været.

Vi frykter at fremtiden vil gi oss vanskelige prioriteringsvalg. Det som taler barna og de unges sak er at det er god investering å bidra til gode liv med redusert sykelighet.

Vi gleder oss til å kunne åpne dørene for den nye Barne- og ungdomsklinikken i Glasblokkene i 2023. Den vil gi økte muligheter for tverrfaglig behandling, forskning, utdanning og opplæring til beste for barna og deres familier.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent

Les mer om dette temaet

  1. Her i Fødetårnet vil dei fleste bergensarar bli fødd om tre år

  2. Hippier og hot pants: Da det ble moderne tider i Bergen

  3. – Vi må isolere barn for å beskytte andre

  4. KK snur: – Med dette grepet er vi trygg på at kapa­siteten vår blir stor nok

BT anbefaler

Slik vil busstreiken ramme Bergen

Resultatet kan bli hjemmeskole for mange elever.

LES SAKEN
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Haukeland universitetssykehus