Jeg har lært å ikke stole på nyheter med mindre de publiseres av et medie som har en redaktørplakat

Erfaringene med Venezuela fått meg til å bli en sterk forsvarer for tradisjonelle medier fremfor alternative medier.

Publisert:

KONTROVERSIELL: Julian Assanges deltakelse på årets Holbergdebatt har skapt debatt om falske nyheter. Foto: Frank Augstein / TT / NTB scanpix

Debattinnlegg

Leiv Marsteintredet
Førsteamanuensis, Institutt for Sammenliknende politikk, UiB

Tema for årets Holbergdebatt var «propaganda, fakta og falske nyheter». Jeg var ikke der, men Julian Assange og John Pilger etter det jeg forsto, angrep tradisjonelle medier som de mente farer med løgn og tydeligvis var årsaken til både det ene og det andre av gale ting i verden.

Jeg fulgte debatten i ettertid med interesse, der mediene (som Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet og Eirin Eikefjord i Bergens Tidende), men ingen universitetsrepresentanter, kritiserte Assange og Pilger (og Holberg-komiteen). Jeg skal ikke si så mye om Assange og Pilger, men temaet for debatten kjenner jeg igjen fra Venezuela som gjennomgår Latin-Amerikas største økonomiske, sosiale og humanitære krise i fredstid.

Les også

Eirin Eikefjord: Holberg-debatten er en fabrikk for falske nyheter.

På tross av mange mangler i tradisjonelle medier, så har erfaringene med Venezuela fått meg til å bli en sterk forsvarer for disse fremfor alternative medier som de nye sosiale- eller andre konkurrerende medier, uavhengig av om de er statsfinansierte som i Venezuela eller ikke (som for eksempel Breitbart).

Jeg har lært å ikke stole på nyheter med mindre de publiseres av et medie som har en redaktørplakat. For det første. Det er kun tradisjonelle medier som ville laget artikler som New York Times’ fantastiske og forferdelige sak om sult og underernæring i Venezuela.

Les også

Sigurd Grønmo: Skal ikke kritikerne slippe til?

For det andre, og viktigere: Tradisjonelle medier i Venezuela og internasjonalt, i tillegg til et stort antall forskere, advarte tidlig og i årevis mot Chavismoen (politisk ideologi basert på Hugo Chávez’ ideer, red.anm.), både når det gjaldt de politiske institusjonene man bygget og den økonomiske organiseringen for å gjennomføre chavismoen.

Det er mange årsaker til at Venezuela nå er den største humanitære katastrofen i Latin-Amerika, men en av dem er at i stedet for å ta alle advarslene i mediene seriøst (som The Guardian, BBC, Associated Press, NYTimes, Washington Post, Wall Street Journal, Bloomberg, El País, og en rekke latinamerikanske medier) så ble denne diskreditert på grunn av hvem som var budbringeren.

Les også

Eikefjord var til stede under Holberg-debatten. Kunne de ikke ha luftet noen av sine egne kritiske innvendinger der og da?

Dette var, ifølge kritikken, tradisjonelle medier med en sterk slagside mot Chávez (og senere hans sosialisme), og de tilhørte det såkalte «private mediemonopolet». Kritikken og advarslene ble aldri tatt seriøst, man angrep budbringerne.

Det som skjedde var at regimet i stedet satset på å bygge opp sin alternative virkelighet gjennom delvis sensur i Venezuela og gjennom oppbygningen av nye, statsfinansierte medier i Venezuela og Latin-Amerika (Telesur). Støttet opp av nyttige idioter i utlandet (som Klassekampen), ble det skapt en alternativ virkelighet der problemene i Chavismoen ble ignorert og bortforklart som for eksempel USA-ledet økonomisk krigføring.

Når ulike medier har sine diametralt ulike virkeligheter, skaper det avstand og polarisering som man i dag finner i Venezuela (vi ser det i USA også). Disse ulike skapte verdensbildene kan leve sammen parallelt kun så lenge - helt til man møter virkeligheten, og den har folk virkelig møtt i Venezuela.

Les også

Eirin Eikefjord: Sigmund Grønmo insinuerer at jeg møter mediekritikk med krav om sensur. Det er fullstendig misvisende, og ikke Holberg-debatten verdig.

Og virkeligheten - eller empirien - man kunne teste hypotesen om at alternative medier er bedre enn de tradisjonelle mot, har gitt de tradisjonelle mediene så til de grader rett. Venezuela er en «failed state», og empirien overgår advarslene. Den alternative virkeligheten som ble skapt var falsk, og dessverre ispedd det vi kaller «fake news».

Dette betyr også at så nært som alle anklager om overdrivelser og falske nyheter som kom mot de tradisjonelle mediene fra chavistaene og deres nyttige idioter gjennom årene, faller på steingrunn. Som for alle saker ble det begått feil, men det var ingen systematisk slagside mot chavismoen. Mediene behandlet ikke «sosialismen» i Venezuela på et annet vis enn det ville gjort andre land i Latin-Amerika.

Når regningen en gang blir gjort opp så tror jeg man vil se at de tradisjonelle mediene var forsiktige nettopp fordi det ble bygget opp et apparat som til enhver tid anklaget dem for overdrivelser og usannheter. Det finnes mange årsaker til Venezuelas humanitære krise, en av dem er propaganda og falske nyheter. De kom fra nye alternative nyhetskilder. Fakta derimot, var det de tradisjonelle mediene som holdt seg til.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg