Et tap for kulturbyen

Det er nettopp på de små scenene at mange store stjerner en gang har begynt.

BERGENSSCENER: Vi trenger flere steder som Garage, ikke færre, mener Ole Reinert Berg-Olsen. På bildet: Konsert med Sondre Lerche på Garage i 2013. Paul S. Amundsen

Ole Reinert Berg-Olsen
Medie- og kommunikasjonsrådgiver, Bergen Næringsråd

Når vi nå mister Garage, Chagall og Klubb Kok i ett og samme renn, er det grunn til bekymring. Vi kan ikke utvikle musikkbyen Bergen uten lavterskelsteder der nye talenter kan få prøve seg og vise seg frem. Det er nettopp på slike scener de mange store stjerner en gang har begynt.

Jeg kan huske en regntung novembermorgen i 1999 da jeg skulle hente en gjenglemt gitar backstage på Garage. I døråpningen stod da ukjente Sivert Høyem i stilongs med morgenkaffe, hele Madrugada lå på feltsenger i ett og samme rom. Coldplay og Muse har spilt der og Nirvana var booket på Garage like før de slo gjennom globalt.

I kunstnerbydelen «The Village» i New York lå inntil nylig en av byens eldste restauranter «Rocco's». Et knøttlite italiensk sted som oste av historie og tradisjon. Et sted der mosaikkflisene var slitte, maten autentisk og kelnerne snakket som de gjør i Gudfaren. En godt bevart hemmelighet, der Johnny Depp spiste bolognese og James Gandolfini bestilte hjemmelaget canoli til espressoen.

Noen år etter World Trade Center-angrepet ble bydelen omregulert og huseierne gikk sammen om å mangedoble leieprisene. Konsekvensen ble at «Rocco’s» måtte legge inn årene etter mer enn 120 år som spisested. Et uerstattelig og evig tap for den lokale identiteten.

På samme måte har vi også her i byen noen steder som gir oss slik identitet. Garage er ett av dem. Stedet som til slutt fikk donert så mange Spellemannspriser at de ikke visste hvor de skulle gjøre av dem. Pogo Pops, Kaizers Orchestra, Enslaved og Barbie Bones var blant dem som ville vise hvor betydningsfull Garage var for dem ved å gi stedet sine bronseharper.

Men det har ikke bare vært et ynglested for lokale rockeband og up-and-coming-artister. Det har også vært en del av landets melkerute for både utenlandske og norske artiser.

Ole Reinert Berg-Olsen, musiker og rådgiver i Bergen Næringsråd. Leif Gullstein

Garage har også vært et trygt sted for studenter. Uansett hvilken bygd eller grend en kom fra, kunne man finne tilhørighet og få respekt for den man var på det legendariske rockestedet. Unge mennesker som er i ferd med å etablere sin egen identitet har nytt godt av at det fantes et sted der absolutt alle var velkommen, enten du kom i hullete jeans og hanekam eller blådress og lakksko.

Selvsagt kan ingen sette seg på bakbeina og forlange livets rett. Huseiere vil nødvendigvis ha sine inntekter. Leietakere må gjerne drive idealistisk, men forpliktelsene og regningene vil alltid være en del av hverdagen.

Hva som blir enden på visen for disse stedene gjenstår å se.

Om man ender opp med å kjøpe pølser og pizzastykker i Garages lokaler, så mener vi det er et tragisk tap for byen. Vi håper i det lengste at de alle tre kan fortsette, om det så må nye lokaler eller driftsmodeller til.

Likevel må vi hindre at flere steder får samme skjebne. Derfor vil vi jobbe med å lage en bærekraftig modell for nye kulturscener i byen der det private kan samarbeide enda tettere med det offentlige. Bergen Næringsråds ressursgruppe for kultur og opplevelser settes i disse dager ned med en ny sammensetning av kulturaktører i Bergen for å jobbe med saker som dette.

Bergen er tjent med å ha ulike typer scener, alt fra Koengen til USF, fra Byarena til Madam Felle - vi trenger dem alle. Vi må kunne ta i mot alle typer artister og band og tilrettelegge for at de ser på byen vår som et naturlig stoppested med et eksisterende, inkluderende og nyskapende musikkmiljø.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg