Kan vi stole på fastlegene?

De som misbruker takstsystemet ødelegger tilliten, og må straffes.

NRK Brennpunkt presenterte nylig en undersøkelse om pengestrømmen på norske fastlegekontorer. Et spørsmål i programmet var om systemet for refusjon til leger kan fortsette å være tillitsbasert. Det er opprørende å høre om systematisk misbruk av offentlige midler via takstsystemet.

Råtne epler finnes i alle profesjoner, og leger er dessverre ikke et unntak. Disse personene må fanges opp og få sanksjoner i tråd med størrelsesorden av svindelen.

Det er imidlertid et langt skritt fra å gå fra en situasjon der dette gjelder et lite mindretall av kollegene til å si at hele ordningen må kasseres og at vi ikke kan stole på fastlegene.

90 millioner regninger fra 6000 norske fastleger siste tre år ble gjennomgått. Regningene var sendt til Helfo, en statlig etat under Helsedirektoratet, som forvalter oppgjør til fastlegene.

Brennpunkt fortalte om to fastleger som ble politianmeldt av Helfo fordi de hadde sendt regninger for konsultasjoner som ikke hadde funnet sted. Disse legene hadde misbrukt ordningen og beriket seg av fellesskapets penger.

19 fastleger ble fanget opp i Helfos kontroll av takstbruk. Hos disse ble det funnet feil som førte til krav om tilbakebetaling av 13 millioner kroner. Disse ble ikke politianmeldt. Seksjonssjef Ole Trapness i Helfo forklarer at man etter grundig utredning ikke fant grunnlag for å anmelde, men at Helfo vurderer å senke terskelen for anmeldelse av slike forhold.

Vi mener det er gode grunner til å skjerpe reaksjonsnivået når kritikkverdige forhold avdekkes.

Vi kjenner ingen som vil forsvare misbruk av takstsystemet, og det er bra at Helfo har systemer for kontroll av dette. Dette gir imidlertid ikke argumenter for generell mistillit til resten av fastlegene i Norge, som utgjør 99,65 %.

Denne refusjonsordningen ble etablert for at pasientene skulle slippe å betale det legebesøket koster ut over egenandelen. Omfanget av takster som registreres og utbetales årlig er enormt, og det er lett å forstå at dette ikke kan byråkratiseres i detalj.

Systemet er tillitsbasert med støtte av automatiske, elektroniske kontroller, stikkprøvekontroller og mer målrettede kontroller, slik de 19 legene som Brennpunkt forteller om fikk gjennomgå.

Kontrollsystemene bygger på avvik fra gjennomsnittet, men avvik fra gjennomsnittet er i seg selv verken kriminelt eller forkastelig.

En leges praksisprofil har stor betydning for hvilke takster som kreves – en praksis med mange eldre pasienter vil som regel ha en større andel takster fra prøvetaking enn en praksis med mange yngre pasienter.

Leger med avvik i rutinekontrollene blir bedt om å forklare seg og kan oftest gi legitime grunner for slike avvik. En annen sak er at en del av disse kontrollene praktiseres på en måte der legen kan oppleve seg mistenkeliggjort uten grunn.

Vi har selv vært allmennleger i mange år. Takstsystemet er svært komplisert med betydelig risiko for feilføring uten forsett. For legen kan dette like gjerne resultere i tap som i gevinst.

Vår erfaring er at det er mer sannsynlig at det offentlige tjener enn at det taper på at leger ikke kjenner alle systemets lovlige irrganger i dette tillitsbaserte systemet. Vi mener likevel det fungerer akseptabelt for både leger og samfunn.

En viktig betingelse er at kontrollsystemene sørger for å plukke ut og straffe de som forsøker å misbruke systemet. Slike leger bidrar til å svekke den tilliten leger er helt avhengig av når vi behandler pasienter, og fortjener ingen kollegial respekt eller støtte.