Hjelper ikke «bare å sende dem ut»

Det viktigste er å fjerne etterspørselen fra nordmenn som kjøper seksuelle tjenester og narkotika.

ORGANISERT: Bakmenn håver inn millioner på prostitusjon, narkotika og organisert vinningskriminalitet i Bergen, viser NRKs Brennpunkt «Lykkelandet». NRK

Tor Benjaminsen
Daglig leder Romaniahjelpen Bergen

NRK Brennpunkt har fulgt tiggermiljøet i Bergen i over to år, og har funnet et stort rumensk nettverk som henger tett sammen.

Jeg vil si at Brennpunkt denne uken hadde full treff på sin fremstilling. Jeg ble veldig positivt overrasket over politisamarbeidet mellom Norge og Romania, dette er veldig viktig. Men som programmet også antydet forsiktig: Det er svært lite et lokalsamfunn i Romania kan stille opp mot disse «nyrike» - de som gjennom kriminell virksomhet har bygget store hus i Romania.

Det viktigste som kan gjøres for å bekjempe disse bandene i Norge, er en strengere forfølgelse av horekunder og en strengere praktisering av narkotikapolitikken. Med andre ord å fjerne etterspørselen fra nordmenn som kjøper seksuelle tjenester og narkotika.

Å skrike høyt om å «sende de ut av landet» virker bare mot sin hensikt. Hvis en følger en så enkel populistisk tanke, ender det med at de unngår straff. Og så kommer de tilbake med nytt pass etter noen uker. Så mens populistene triumferer over nok en innvandringspolitisk suksess, har de i realiteten bare gitt dem en gratis hjemreise.

Les også

– Tiggere sjikanert, slått og sparket etter NRK-dokumentar

Kirkens Bymisjon gjør en heroisk innsats for dem som er offer for menneskesmugling, men dessverre følger ikke lov- og ordensmakten opp med tiltak som svir nok til at bakmennene vurderer å slutte med virksomheten.

Jobber du for eksempel som barnehjemsansatt i Romania, tjener du 2500 kroner i måneden. Et halvt år i fengsel i Norge er ubetydelig for en som hever fem årslønner på noen måneder etter kriminell virksomhet i Norge, som mest sannsynlig betaler dagpenger langt over gjennomsnittslønnen i Romania.

Den gjengse rumener skammer seg over mediefremstillingen av kriminelle rumenere. De vil ikke identifiseres med dem. For tre dager siden besøkte jeg en enslig far i Romania med åtte barn som jobber i en fabrikk. Da jeg stoppet bilen foran huset hans, inviterte han meg inn på kaffe. Da visste ikke mannen at jeg var der for å gi dem noe. Vi pratet om livets utfordringer. Han er en kjærlig far, sender alle barna på skole, reiser en time med buss hver vei til og fra jobb. Han tjener 1800 kroner i måneden, betaler 140 kroner i måneden i buss, 1000 til banken for rønnen av et hus han lever i. Resten fordeles på mat og skole.

Les også

Byrådet vil ikke forby tigging

Da jeg tilbød ham tre kasser med klær, ville han at jeg skulle ta med to av dem til de neste to nabohusene. Dette er mennesker med en enorm hjertevarme som deler det vesle de har. De kunne aldri tenkt seg å reise til Norge for å stjele, kanskje for å tigge om de mister jobben, men i utgangspunktet med ærlige intensjoner.

Romfolk som lever i lokalsamfunn og har et ærlig virke, vil heller ikke identifisere seg med de kriminelle. Det største problemet i debatten er nok rasismen. Hvis en kan begrense seg til å kalle en kriminell for en kriminell, så er debatten kommet mye lengre med en gang.

  • Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg