ab.jpg

Politiet i Bergen brukte over ett år på å gjennomgå grove overgrepsbilder. Syv små jenter skal ha blitt seksuelt misbrukt i Bergen. Etter denne siste avsløringen sitter jeg igjen med en følelse av at politiet i Bergen ikke fungerer. Politiet er en institusjon som har maktmonopol og skal beskytte befolkningen, spesielt de som ikke kan beskytte seg selv. De mest sårbare av disse er barn.Jeg spør meg selv det som sikkert mange andre av BTs lesere gjør: Hvilken unnskyldning har politiet for ikke å straks gjennomgå datautstyr som inneholder video av overgrep mot barn?

Jeg kom frem til at det finnes ingen unnskyldning, absolutt ingen unnskyldning. Man kan skylde på liten kapasitet, dårlig bemanning, små ressurser og så videre. Hvis ikke overgrep mot barn prioriteres, hva prioriteres da? Bortvisning av rusmisbrukere fra bybildet? Rusmisbrukere, der det verste de gjør er å skape ubehag for den øvrige befolkningen. Det finnes ingen unnskyldning.

Justisministeren sier at det ikke er akseptabelt å la barna vente i månedsvis før de blir avhørt, og at saken er svært alvorlig. Men det virker ikke som om justisministeren har noen påvirkning eller makt over Hordaland politidistrikt.

Politidistriktet unnskylder ikke hendelsen. De skylder på kapasitetsproblemer. Politijurist Janne Heltne sier til BT at de ikke har opplysninger om at det har skjedd nye overgrep etter at mannen ble anmeldt. Jeg ble sint når jeg leste dette. Det er ingen unnskyldning, og jeg er redd nye overgrep kan ha skjedd i den 16 måneder lange perioden. Men igjen er ledelsen i Hordaland politidistrikt ute etter å redde seg selv først.

Akkurat som i Monika-saken. Jeg lurer på om varsleren Robin Schaefer har rett i sine antakelser om at ledelsen først og fremst var opptatt av å redde seg selv, fremfor å finne gjerningsmannen.

Ledelsen i Hordaland politidistrikt er skyldige, skyldige i å prioritere seg selv foran jobben de skal gjøre, nemlig å beskytte befolkningen. Tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen sier til TV 2 at politiet ikke kan skylde på kapasitetsproblemer. De kan nemlig be Kripos om hjelp, noe de ikke har gjort.

Det er nok en ukultur og et ledelsesproblem, ikke en spesifikk politimann som er syndebukken. Men hva skal til for å endre dette?

Når skal ledelsens gamle travere forstå at befolkningen ikke vil godta denne måten å behandle folk på stort lenger? Tilliten til politiet er synkende, og det kan få katastrofale konsekvenser.

Hvem skal beskytte det mest dyrebare vi har når man ikke kan engang kan stole på at politiet tar overgrep mot barn alvorlig nok til å prioritere det? Denne gangen var det ikke noen jeg kjenner som ble skadet av dårlig organisering og ukulturen i ledelsen, men skulle jeg vente med å reagere til det ble meg eller mine?

Jeg tror de fleste av oss kan tåle rusmisbrukere i bybildet så lenge vi vet at barna blir prioriterte når de kommer til politiet med en anmeldelse av overgrep.