Kuk, kamp og Kihl

Min farfar hadde verken tid eller krefter til å tenke så mye på penisen sin.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kulturredaktør Jens Kihl skrev 21. januar om en ny kamp, kampen om kuken. Kulturredaktøren slår fast at vi lever i et pornosamfunn der enorm sex-appetitt gir høy status.

Kihl mener at det er på tide å ta det sexpresset menn står ovenfor på alvor. Dråpen som har fått begeret til å renne over, er serien «Evy og alltid» på NRK.

Evy tar med seg en mann inn på do, de kliner og skal ha sex, men Evy synes tissefanten til Jens ser trist ut. Kihl mener at Evy bør skjerpe seg, det har gått for langt.

Les også

Jens Kihl: «Kampen om kuken»

Redaktørens botemiddel mot den bedrøvelige utviklingen er mer kunnskap. Idrettsledere og treningsstudioer trenger mer kunnskap om spiseforstyrrelser.

Helsevesenet trenger mer kunnskap om kroppspresset menn opplever. Flere menn må bli helsesykepleiere. Redaktøren vil også være med på dugnaden, og mediene må ifølge kulturredaktøren være mer varsomme og legge til rette for en fordomsfri samtale om menns kropp og seksualitet.

For meg ser det ut til at Kihl står foran et nedbrent hus og konkluderer med at brannvesenets responstid må bli kortere, og at røykvarslerne må bli mer sensitive.

Det man etter min mening heller bør rette blikket mot, er brannårsaken. Kihl har nok rett i at guttene faller utenfor på skolen og i andre sammenhenger.

Hans oppgjør med feminismens motreaksjon, og bloggeren Gjelsviks harselas av en tidligere sexpartners penis, er etter mitt syn helt på sin plass. Løsningen for menn er allikevel ikke å innta en offerrolle, selv om dette er på moten.

Det eneste man oppnår med dette, er å rette fokus på alle andre enn seg selv. Offerrollen blir en ansvarsfraskrivelse. «Stakkars oss», ingen står opp for oss. Dette er det motsatte av å ta ansvar.

Et pornosamfunn oppstår ikke i et vakuum. Den situasjonen Kihl beskriver, er temmelig ny. Min farfar gikk ikke rundt og lurte på om han hadde mikropenis.

Faren min lurte ikke på om kuken var skeiv, og jeg har aldri lurt så mye på hva slags penis som gjelder, eller om den har skiftet farge siden sist. Så hvorfor gjør unge menn dette i dag?

«I 2000 år hadde vi sagd og sagd på grenen vi satt på. Og til slutt, langt plutseligere enn noen hadde forutsett, ble vår innsats belønnet, og vi falt ned. Men dessverre hadde vi gjort en ørliten feil. Det var ikke en seng med roser likevel, det var en kloakk full av piggtråd».

Kanskje er det slik at vi nå begynner kjenne lukten av kloakken Orwell skrev omOrwell skrev omUtdrag fra forfatter George Orwell i "Boken som skapte din verden" av Vishal Mangalwadi..

Den seksuelle frigjøringen har vist seg å ikke være en seng med roser. En grensesprengende seksualitet uten rammer ender opp i narsissisme.

Når sex løsrives fra sann hengiven kjærlighet, der to mennesker gir seg selv til hverandre, og reduseres til kropp, fysiologi, dopamin og nytelse, er aldri objektifiseringen langt unna.

Den andre er der for å tilfredsstille meg, man blir degradert som stakkars Jens i NRK-serien. Mennesket forvandles til et middel for egen nytelse. Immanuel Kants formaning om at mennesket er et mål i seg selv forsvinner i et mylder av Tinder og «Ex on the beach.»

Gårsdagens samlivsetikk var tuftet på klare rammer og verdier. Veien fra første møte til sex var mye lenger enn for Evy og Jens i «Brave new world». Anstendighet, trofasthet, rettskaffenhet, fortrolighet og selvbeherskelse var dyder å leve opp til, ikke fremmedord man må slå opp i ordboken.

Min farfar hadde verken tid eller krefter til å tenke så mye på penisen sin. Kampen mot tyskerne og kampen for tilværelsen var langt viktigere for min farfar enn kampen om kuken. Menneskene før oss var overbevist om at livet handlet om noe mer enn nytelse.

Det er ikke så mange som jager etter utseendet til Andrew Tate som Kihl vil ha det til. Det de fleste jager etter er vår tids svar på mening og lykke, nemlig nytelsen.

Før undergangen skildret den romerske historikeren Tacitus romerne som trette av å leve og redde for å dø. I et slikt jordsmonn kan hedonismen spire og gro.

I tomhetens værelse der vinduene med utsikt over en større horisont ikke finnes, der og bare der kan kampen om kuken utspilles.

Om unge menn har en kuk til besvær, så er ikke svaret en mannlig helsesøster eller en mer informert fotballtrener. Det vil hjelpe like mye som alle informasjonskampanjene mot mobbing.

Det unge menn trenger i dag, er trygge og gode rammer for seksualiteten, og noe mer å leve for, noe større enn seg selv. En mening, et håp, noe som er verdt å kjempe for.

Med en Gud å tilbe, en familie å forsørge, en kone å elske og en familie å bygge, er det ikke så viktig hva mediene eller Kristin Gjelsvik mener om kuken din.