LAR gir færre dødsfall

Uten omfattende utbygging av LAR ville aldri Amsterdam, Frankfurt, Zürich, Wien og Lisboa fått bukt med sine åpne russcener.

SVIKT: Når vi ser på forholdene i Nygårdsparken, på hospitsene og på de mangelfulle behandlings- og rehabiliteringstilbudene er det grunn til å spørre om vi ikke svikter dem fortsatt, de krenkede barna som nå er blitt syke og ofte hjemløse voksne, skriver artikkelforfatteren.
  • Christian Ohldieck
    Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over åtte år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

«Ikke en verdig ruspolitikk», skriver vernepleier Steinar Trengereid Olsen om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i sin kronikk i Bergens Tidende 18. juli. Jeg er dypt uenig.

Christian Ohldieck

Metadon, Suboxone og Subutex er verdighet. Det er verdighet i ikke lenger å være kriminell, ikke lenger å være prostituert, ikke lenger å være utsatt for alvorlige infeksjonssykdommer som følge av 3-4 daglige injeksjoner med heroin.

Livskvalitet og verdighet

Det er verdighet å ha beskyttelse mot livstruende overdoser. For en mor vil jeg tro det er livskvalitet og verdighet i at ens datter tas ut av risikoen for overdose på heroin, selv om datteren fortsetter å røyke hasj og således er det som Olsen beskriver som en av «dem som misbruker LAR-medikamenter ved å bruke det som et tillegg til andre rusmidler».

Det er viktig å understreke at LAR-medikamentet ikke gir rus for de heroinavhengige, men stabilitet. Det gir mulighet til rehabilitering og et rusfritt og verdig liv.

Reduserte innleggelser

«Verdighet er ikke å basere et helsetilbud på synsing», skriver Olsen, og synser i vei. Overlege Skeie ved Sykehuset Innlandet viste i sitt doktorgradsarbeid at når heroinavhengige kommer i LAR, synker antall rusrelaterte innleggelser i sykehus med 75 prosent. Det skjer altså en dramatisk reduksjon i akutt rusrelatert sykelighet. Effekten gjelder også pasienter som fortsetter å bruke rusmidler i LAR, de som Olsen mener LAR er et dårlig tiltak for.

I tillegg til de helsemessige gevinstene betyr disse tallene enorme kostnadsreduksjoner for det offentlige helsevesenet. Som eksempel kan nevnes at seks ukers innleggelse med antibiotikabehandling og operasjon for infeksjon på en hjerteklaff koster om lag én million kroner. Slike infeksjoner oppstår når rusmidler injiseres. LAR gir en vesentlig reduksjon i antall innleggelser for hjerteklaffinfeksjoner.

Lavere kriminalitet

Kriminaliteten faller drastisk når pasienter kommer i LAR. Skeie fant i samme doktorgradsarbeid at behandling i LAR reduserer kriminaliteten begått av opiatavhengige med 67 prosent. Det betyr økt verdighet for pasientene og bedret økonomi for samfunnet. Senter for rus— og avhengighetsforskning (SERAF) oppsummerer årlig opplysninger innhentet om alle LAR – pasienter i Norge. Undersøkelsen for 2012 viser at over 90 % ikke bruker heroin. 49 prosent bruker ikke rusmidler eller har en bruk som «ikke har betydning for sosial funksjon eller livskvalitet».

Blir sett hver dag

Hva med pasientene som har dårligst rusmestring, har de nytte av LAR? Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) gjorde en stor undersøkelse på et sprøyterom i Oslo. De som var i LAR, hadde under halvparten så mange overdoser, de brukte halvparten så mye heroin og injiserte halvparten så hyppig som de opiatavhengige som ikke var i LAR.

Også de med absolutt dårligst rusmestring, har helsegevinster av behandlingen. I Bergen møter disse pasientene daglig til et kommunalt utleveringssted for LAR-medikament. De blir sett og gitt omsorg hver dag av kompetent helse- og sosialfaglig personell. For mange av våre pasienter betyr dette betydelig økt livskvalitet, selv om de fortsetter å bruke rusmidler.

Reduserer overdoser

Olsen skriver videre at «det er en diskutabel hypotese at LAR hindrer overdosedødsfall». Et større forskningsarbeid fra 1998–2003 viste at 1 av 50 heroinavhengige dør årlig av overdose. Når pasientene starter i LAR synker risikoen til 4 pr. 1000. LAR reduserer antall overdoser og overdosedødsfall.

Olsen vil prioritere andre behandlingsformer for heroinavhengighet enn LAR. Oppsummert internasjonal forskning (kilde: UpToDate) anbefaler LAR som førstevalget i behandlingen av heroinavhengighet. Det er i liten grad forsket på andre typer behandling.

Medbestemmelse

Det er også viktig at pasientens egen mening tillegges vesentlig vekt i valget av behandlingsform. Den heroinavhengige kjenner inderlig godt betydningen av et LAR-medikament. Som den unge kvinnen formulerte sitt ønske om LAR:

«Heroinet tok fra meg alt jeg elsket. Heroinet har vært en avhengighet sterkere enn alt annet. Sterkere enn avhengighet til både mat i kroppen, tak over hodet, sterkere enn alt. Heroin er det eneste som føles trygt. Men jeg hater heroinet også mer enn noe annet. Etter å ha gått på både Subutex og metadon gjentatte ganger, vet jeg at kun metadonet gir meg større trygghet. Metadonbehandling kan bli min eneste mulighet til noe som kalles liv.»

Gode resultater

Det er viktig at det forskes på effektene av annen behandling for heroinavhengighet enn LAR. Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen er med i en omfattende studie der LAR-pasienter tilbys en sprøyte med langtidsvirkende motgift hver måned i stedet for metadon, Subutex eller Suboxone daglig.

Erfaringene så langt er løfterike. Avdeling for rusmedisin tilbyr også unge heroinavhengige behandling i terapeutisk samfunn på Floen, som erfaringsmessig har gode behandlingsresultater.

Janne og Ronny

Flertallet av pasienter i LAR har livs- og lidelseshistorier som ligner den til Janne Mai Lothe Eliassen og Ronny Lothe Eliassen, som beveget oss da den sto på trykk i Bergens Tidende. Fokuset i avisens presentasjon var det offentlige hjelpeapparatets svik mot de to da de var små.

Når vi ser på forholdene i Nygårdsparken, på hospitsene og på de mangelfulle behandlings- og rehabiliteringstilbudene, er det grunn til å spørre om vi ikke svikter dem fortsatt, de krenkede barna som nå er blitt syke og ofte hjemløse voksne. Alle ønsker at de kasteløse skal ha et sted å bo, bare ikke i eget nabolag.

Mangler boliger

35 prosent av pasientene i LAR i Bergen oppga i 2012 ikke å ha egen bolig. Mange av dem som har bolig bor i belastede områder. Sykdomsbyrden er stor. Tall fra 2012 viser at 20 prosent av pasientene har depressive plager, 25 prosent alvorlig angst, 5 prosent vrangforestillinger, og 30 prosent symptomer på kroppslige sykdommer som begrenser livskvalitet. 3 prosent har i løpet av 2012 prøvd å ta sitt eget liv. 55 prosent har hepatitt C, oppunder 2 prosent har HIV. Nær 20 prosent har ADHD.

Det er ikke legemiddelet vi gir mot opiatavhengighet som er problemet i dagens LAR, noe en kan forledes til å tro når en leser Olsen sin kronikk. Det er boligsituasjonen og for få ressurser til oppfølging av pasientene, til utredning og behandling av samtidig somatisk og psykisk lidelse. Avdeling for rusmedisin, LAR, har daglig, tett og godt samarbeid med mange kommunale instanser i oppfølgingen av pasientgruppen.

Vi besørger i fellesskap kompetent håndtering av LAR - medikament og jobber kontinuerlig for å øke pasientenes verdighet og livskvalitet.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Utilstrekkelige LAR

BT anbefaler

Hun kunne bruke opp mot 500 timer på å lage vaktplan. Så tok hun grep.

Nå har hun utviklet et nytt turnussystem.

LES SAKEN