Prisen tåler debatt

Gunnar Skirbekk konstruerer en kunstig motsetning mellom Holbergprisens målsetting og profil. Legges prisen ned, vil humanistiske fag gå glipp av viktig oppmerksomhet.

ÅRETS VINNER: Den engelsk-amerikanske historikeren Michael Cook mottok årets Holbergpris av kronprinsen 4. juni. Cook forsker særlig på islams historie. foto: jan m. lillebø

Ivar_Bleiklie_2013.jpg NN

  • Ivar Bleiklie
    professor og faglig leder Holbergprisen

I et innlegg i BT samme dag som årets Holbergpris ble tildelt den engelsk-amerikanske historikeren Michael Cook av kronprinsen under en høytidelig og godt besøkt seremoni i Haakonshallen, stiller professor emeritus Gunnar Skirbekk spørsmålet «Treng vi Holbergprisen?».

Les også

Treng vi Holbergprisen?

Han vil gjerne at prisen skal drøftes «sakleg og kritisk — ikkje berre ved sure merknader til enkeltsaker med etterfølgende forsvarstalar, men i ro og mak, og med fokus på dei grunnleggande utfordringane». (Oppfordringen kommer i parentes bemerket på slutten av et innlegg som han innleder med to «sure merknader til enkeltsaker«).Kritikkens faktiske grunnlag er uklart, men koker ned til to pristildelinger (i 2004 og 2013) av totalt 11, som brukes for å påvise at det står dårlig til.

Alvorlig beskyldning

Skirbekk angriper Holbergprisens fagkomité og stiller spørsmål ved dens kompetanse og integritet. Beskyldningen om manglende integritet er vanskelig å forholde seg til, men er så alvorlig at den burde begrunnes bedre enn med at komiteen i fjor anbefalte en vinner han ikke likte.

Jeg vil benytte anledningen til å peke på at komitémedlemmene velges ut etter en meget omfattende internasjonal prosess, der vitenskapsakademier og ledende universiteter verden over kontaktes for å hente inn flest mulig forslag på gode kandidater.

Påpekningen av at de fem komitémedlemmene ikke kan ha kompetanse til å gi en fullgod vurdering av alle nominerte kandidater på alle prisens fagfelt, er på den andre siden å konstatere en selvfølgelighet.

Fremtredende spesialister

Fagkomiteens sakkyndige vurderinger av nominerte kandidater skjer på grunnlag av en svært omfattende prosess med innhenting av faglige vurderinger fra internasjonalt fremtredende spesialister på feltene som de nominerte kandidatene representerer.

Slik arbeider Holbergprisen for å ivareta de hensynene som Skirbekk nevner: På den ene siden sikrer vi faglige vurderinger av nominerte kandidater fra spesialister på deres egne felt. På den andre siden er fagkomiteens medlemmer ikke bare internasjonalt fremtredende på egne felt, men har bred erfaring og orientering som gjør det lettere å identifisere fagovergripende og tverrfaglige bidrag.

Målet er å stimulere

Skirbekk stiller videre spørsmål ved forholdet mellom prisens målsetting og fagprofil, og mener at statuttene gir uttrykk for forskjellige mål: En generell stimulering innenfor ett eller flere av prisens fagfelt, eller en ekvivalent til Nobelprisene i fysikk, kjemi og medisin/fysiologi.

Hvilken motsetning det er mellom disse to målene, er ikke lett å få tak i. Meningen er simpelthen at prisen skal tildeles den forskeren som har gitt det mest fremragende bidraget blant dem som er blitt nominert.

Formålet er ganske likt formålet Nobel formulerte i sitt testamente. Holbergprisens målsetting er nettopp at prisen skal tildeles for fremragende forskning og gjennom det bidra til større oppmerksomhet og stimulans av prisens fagfelt.

Konstruert motsetning

Innlegget kan også oppfattes som et angrep på tanken om å tildele store forskningspriser for innsats innenfor fagfelt der enigheten om kriteriene for god vitenskap ikke er like stor som for forskningspriser i naturvitenskapen.

Etter å ha konstruert en motsetning mellom prisens målsetting og fagprofil, befinner Skirbekk seg i et dilemma som han med god grunn ikke ser noen klar vei ut av.

Den logiske konklusjonen om å legge ned prisen ligger da snublende nær. Velges den løsningen, vil vi kunne gå mot en situasjon der naturvitenskapelige felt uten tradisjon for den typen mediedebatter som vi har hatt rundt Holbergprisen, er alene om å nyte godt av den oppmerksomhet og formidlingsverdi som slike priser gir.

Holbergprisen ble opprettet i 2003 for å skape større oppslutning og oppmerksomhet rundt fagfelt som får langt mindre oppmerksomhet, og har betydelig færre internasjonale forskningspriser enn de naturvitenskapelige fagene. Kritikken mot Holbergprisen har foregått lokalt i norske medier. Internasjonalt oppfattes Holbergprisen som en av verdens mest betydelige forskningspriser på sine felt.

Skirbekk gir uttrykk for at det i og for seg er greit med debatt rundt Holbergprisen. Han reiser likevel spørsmålet om de lokale reaksjonene som har oppstått rundt et par pristildelinger er til å leve med, eller om den smule debatt som har vært rundt Holbergprisen skal føre til den konklusjon at de store forskningsprisene bør forbeholdes naturvitenskapelige disipliner, med mindre støy og uenighet rundt kriteriene for fremragende innsats.

Selv tror jeg at våre fag er bedre tjent med en mer offensiv holdning på deres vegne.

Holbergprisens sekretariat og styre arbeider kontinuerlig for å forbedre prosesser og prosedyrer i forbindelse med pristildelingene. Dessuten er vi åpne for, og ønsker velkommen, den debatten som er en naturlig del av oppmerksomheten rundt en stor internasjonal forskningspris som Holbergprisen.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg