Jeg har vært stor så lenge jeg kan huske

Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det er å bli forhåndsdømt nord og ned som menneske, bare på grunn av vekten min.

Publisert Publisert

ETTER: Cecilie har klart å gå ned 70 kilo. Nå behandler folk henne helt annerledes. Foto: Øyvind Ganesh Eknes

Debattinnlegg

  • Cecilie Gudmundsen
    Tidligere overvektig og instruktør på livsstilkurset Livea

På det verste, vegret folk seg for å sitte ved siden av meg på bussen. I stedet ble de stående i midtgangen mens de skulte anklagende i min retning. Andre ganger opplevde jeg at folk boret øynene i meg, som om jeg var en kriminell, da jeg spiste en iskrem en varm sommerdag. I dag, over 70 kilo lettere, kan jeg gå hvor jeg vil. Gjøre hva jeg vil. Jeg trenger ikke lenger å bekymre meg for ondskapsfulle og bebreidende blikk.

Bergens Tidende har gjennom flere artikler satt søkelys på problemer og utfordringer knyttet til overvekt. Sakene har beveget meg sterkt, for jeg kjenner meg så inderlig godt igjen. Overvekt påvirker mange aspekter ved livet, og setter begrensninger for både fysisk og mental helse.

Selv har jeg slitt med overvekt størsteparten av mitt liv. Jeg har forsøkt all verdens slankepiller og slankekurer, men ikke noe har fungert i lengden. De fleste som ønsker å gå ned i vekt erfarer at det er relativt enkelt. Problemet er at gleden ofte er kortvarig, og de fleste går like fort opp igjen i vekt.

Lettvinte løsninger

En studie publisert i tidsskriftet The Lancet tidligere i år viser at utbredelsen av overvekt i verden øker. Over halvparten av den voksne norske befolkning er i dag overvektige. Mange av disse sliter med fysiske eller psykiske helseplager. I desperasjonen etter å komme seg ut av uføret, lar mange seg lure av raske og lettvinte løsninger. Jeg har selv vært der. Men når noe er for godt til å være sant, så er det som regel det. Overvekt er et komplekst problem, og må behandles som nettopp det.

Når noe er for godt til å være sant, så er det som regel det

Det finnes ingen fasit på varig vektreduksjon. Overvektige utgjør heller ikke en ensartet gruppe, bak den tunge statistikken skjuler det seg mange mennesker med sin egen unike historie. For meg handlet det om å endre livsstil over tid. Så enkelt, men likevel så vanskelig.

En grunnleggende forutsetning for å lykkes er indre motivasjon — et genuint ønske om å gjøre noe med egen situasjon. På den annen side må det være rom og aksept for at noen faktisk ikke ønsker å endre livsstil. Det må vi som enkeltmennesker og samfunn ha respekt for.

Stemplet som avviker

Ved flere anledninger har jeg kjent på følelsen av å bli stemplet som avviker på grunn av overvekt. I tillegg har jeg slitt med fysiske helseplager, mangel på energi og mange tunge dager. Det har ikke minst vært mentalt krevende. Jeg ble mobbet for vekten, trøstespiste og syntes synd på meg selv. Jeg havnet i en ond sirkel som førte til at vekten gikk ytterligere opp og livsgleden ned.

Jeg ble mobbet for vekten, trøstespiste og syntes synd på meg selv

Vendepunktet kom i form av et livsstilkurs. Det ble redningen min, og nøkkelen til et nytt og langt bedre liv. På kurset erfarte jeg at det finnes noen allmenngyldige prinsipper og teknikker for livsstilsendring som kan utgjøre en stor forskjell for mange overvektige.

Jeg lærte at man må fokusere på helheten og slå seg til ro med at ting tar tid. Man må jobbe med det fysiske og mentale, og forberede seg på at det vil komme tilbakeslag og tunge dager. For de kommer, det kan jeg garantere. Samtidig må man øke egen kunnskap og bevissthet om kosthold og trening, og være bevisst på de valgene man tar. Hver dag og hver uke. Selv om det kan være vanskelig, handler mye om gode rutiner og ny kunnskap.

Hardt arbeid hele veien

Jeg visste at det ikke kom til å bli lett. At det ville kreve alt jeg hadde av innsats og vilje. Helsemyndighetene er tydelige på at det tar over seks måneder for å komme inn i nye rutiner. Og det kreves 12 til 24 måneder for å skape varig endring. Da nytter det ikke med korte kurs på seks uker eller tre måneder. Kurset jeg meldte meg på varte i 12 måneder, og det var hardt arbeid hele veien.

Da nytter det ikke med korte kurs på seks uker eller tre måneder

Jeg skjønte tidlig at jeg måtte bryte med gamle vaner og har måttet venne meg av med avhengighet av sukker og andre usunne matvarer. I dag er jeg bevisst på næringsstoffer, mineraler og kaloriinnhold når jeg handler matvarer. Jeg vil likevel si at jeg har et normalt kosthold og unner meg usunn mat fra tid til annen. Men mengden usunn mat må stå i forhold til aktivitetsnivået og hva jeg ellers spiser.

Å endre livsstil krever ikke bare en endring i kosthold, men at man øker aktiviteten. I dag trener jeg to til tre ganger i uken. Jeg er blitt flinkere til å tenke hverdagsmosjon. Minimum 10 000 skritt for dagen. Jeg tar trapper i stedet for heis. Det handler om enkle ting.

Legg bort de store ambisjonene

For meg har det vært viktig å finne aktiviteter jeg trives med, og sørge for at treningen blir et etterlengtet avbrekk fra hverdagen og ikke et ork. Trening skal være gøy, også om et halvt år. Gå derfor ikke for hardt ut med altfor store ambisjoner i begynnelsen.

Les også

«Folk med overvekt lever like lenge og ofte lenger enn normalvektige»

I løpet av åtte måneder på kurs gikk jeg ned 50 kilo. Men kanskje enda viktigere enn selve vektreduksjonen, så fant jeg den riktige balansen mellom kosthold og aktivitetsnivå. Jeg hadde perioder underveis som var spesielt vanskelige. Flere ganger lurte jeg på om jeg kom til å lykkes. Støtte fra kursholdere, familie, venner og kolleger var helt avgjørende.

I dag har jeg holdt vekten i over tre år, men må fortsatt ta riktige valg hver dag eneste dag. Jeg har også sluttet på medisiner og helseplagene er borte. I tillegg har jeg overskudd til å gi mer av meg selv og er fornøyd med livet.

Bidra med en hjelpende hånd

I dag er jeg selv kursinstruktør på det samme livsstilkurset som jeg deltok på, og jeg håper min historie kan inspirere andre til ikke å gi opp kampen mot kiloene. Når de tunge dagene kommer håper jeg dere biter tennene sammen og fortsetter likevel.

Og til alle dere som ser på overvektige som om det skulle være en sykdom: Vi er fullstendig klar over at vekten er for høy. Så i stedet for å se ned på alle de som sliter med vekten, gi dem heller en hjelpende hånd.

I dag opplever jeg at folk er hyggeligere med meg enn før. Er det fordi jeg er tynn? Det er i så fall et tankekors. Er det en slik overflatisk verden vi ønsker å leve i?

Publisert

Les mer om dette temaet

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg