Jeg ble rådet til å studere. Heldigvis tok jeg en annen vei.

For meg virker det ofte som at samfunnet tenker at det er annenrangs å velge praktiske yrker. Det synes jeg i så fall er forbanna trist.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg hater diktanalyse. Lange skoletimer. Gørr kjedelig teori. Matte jeg ikke skjønte poenget med. Norsktimer jeg var sikker på jeg aldri fikk bruk for. Når skulle jeg få behov for diktanalyse, liksom, dikt er jo så teit.

Det var ikke det at jeg syntes skolen var vanskelig, slik sett var jeg heldig. Det var bare så utrolig umotiverende og kjedelig. Jeg klarte aldri finne meningen med det vi lærte. Bøkene brukte jeg mer som pute enn til å lese i.

Vel, som en slags mitt livs klisje, mamma hadde rett. Igjen. Det hender jeg koser meg med dikt i dag, gjerne dype dikt som kan tolkes og analyseres. Så feil kan man altså ta.

Likevel var det ikke diktlesning som snudde mitt syn på læring og skole. De fleste rådet meg til å ta høyere utdanning, å bli noe smart. Bilmekaniker, som min bror, far og bestefar, det skulle jeg ikke bli!

I dag er jeg glad jeg fant min vei. Riktignok begynte jeg på allmennfag, men kjedsomheten over teoritunge dager fulgte meg. En trassig ungdom med «ansvar for egen læring» var ingen oppskrift på suksess.

Les også

De forlater klasserommet og setter seg i gravemaskinen. Mange veier kan føre til fast jobb.

Jeg er ikke lat. Det handler ikke om at jeg ikke gidder å lese. Ikke er jeg dum heller. Jeg lærer bedre på en annen måte. Mange andre gjør også det. For meg virker det ofte som at samfunnet tenker at det er annenrangs å velge praktiske yrker. Det synes jeg i så fall er forbanna trist.

Dersom vi anbefaler våre barn å velge høyere utdanning uten å ta hensyn til barnas egenskaper, interesser og ønsker, vil vi skape en generasjon som er utdannet i misnøye. Man må trives selv med det man velger.

Lager vi forventninger om at alle skal ha høyere utdanning, vil de som ikke passer inn i den rammen, føle seg mindre verdt. Ubevisst vil også de med høyere utdanning føle at de uten er mindre verdt. Det ser man tendensene til under årets lønnsoppgjør.

Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan ting virker. Hva er det som gjør at en girkasse kan fordele kraft i en retning til to hjul, men likevel har de forskjellig omdreiningshastighet alt etter hvilken vei bilen svinger? Eller hvorfor spinner den Volvoen bare på ett av hjulene. Dette var det som utløste nysgjerrigheten.

En sommer da jeg jobbet hos bestefar, skjønte jeg det, etter jeg hadde sittet hele natten og lest «Mekanikerhåndbok 1» fordi jeg ville skjønne hvordan påhengsmotorene jeg tok service på virket. Jeg kunne jo studere, jeg også. Jeg søkte meg mot yrkesfag og fagbrev.

I dag er jeg ikke bare stolt av å være fagarbeider, men jeg er oppriktig glad for det også. Å velge et praktisk fag har gitt meg en hverdag som er variert, utfordringer og muligheter jeg ikke så for meg. Jeg har videreutdannet meg som fagtekniker og får daglig jobbe i et spennende yrke med det nyeste av teknologi. Bruker en del matte òg.

Jeg pleier å spøke med at de som vil bli robotingeniører, bør vurdere å bli bilmekaniker, men det er egentlig ingen spøk. Du kommer mye fortere i gang også! På toppen av det hele trenger vi så mange fagarbeidere fremover, at jeg er sikker på at du får jobb.

Dog er det viktigste av alt at du velger det du selv ønsker.

• Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.