Tid for nye allianser i forsvarspolitikken

USA er et land Norge bør ha nære relasjoner til, men vi kan ikke blindt lene oss på Trumps velvilje.

Publisert Publisert

DREINING: I Norge har det har skjedd en dreining mot et fåtall eliteavdelinger, som raskt kan reise utenlands, på bekostning av et bredt forsvar av landet. Bildet er av norske soldater i Afghanistan for noen år siden. Foto: Arkivfoto: Håvard Bjelland

Debattinnlegg

  • Torstein Nielsen Hole
    SV-medlem og Heimevernsoldat
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Etter president Trumps verdensturné har Tysklands forbundskansler Angela Merkel tatt bladet fra munnen og sier at gamle allianser ikke kan tas for gitt, og at europeerne må kjempe for egne interesser, ifølge NRK Uriks som siterer det tyske nettstedet Der Spiegel. Dermed står også Nato på gyngende grunn.

Nå står store deler av styrende norske politikere, og da først og fremst Høyre og Arbeiderpartiet, med skjegget i postkassen. Sammen med støttepartier har de i lengre tid fremmet en forsvarspolitikk som legger til grunn en uendret verdenssituasjon.

Først og fremst har de tatt utgangspunkt i at Norges forsvar skal være til støtte for amerikanske operasjoner i utlandet, med noen etterlevninger av landforsvaret som ble etablert etter andre verdenskrig. Det har skjedd en dreining mot et fåtall eliteavdelinger, som raskt kan reise utenlands, på bekostning av et bredt forsvar av landet. Som heimevernssoldat har jeg selv merket hvor lavt avdelingen er blitt prioritert, spesielt gjennom svekkingen av antall soldater og antall øvelser.

Les også

Trump lekset opp for sine allierte i Nato

Da jeg fullførte førstegangstjenesten for ti år siden, var utviklingen i full gang, kun et fåtall av mine venner ble innkalt. Det betyr at Norge har langt færre soldater å bruke i krisesituasjoner.

Utviklingen har møtt uro blant mange tidligere forsvarstopper og Offiserforbundet i Norge. Uroen toppet seg da en av Norges mest anerkjente militære fagpersoner, generalløytnant Robert Mood, i sin mottakelse av Fritt Ords pris i 2016 sa at Norge ikke lenger er i stand til å forsvare seg uten NATO-allierte. Da blir det ekstra usikkert når grunnmuren i Nato, USA, ikke lenger er til å stole på.

Finland og Norge blir ofte sammenlignet på skoleresultater, men Norge burde heller lære av finsk forsvarspolitikk. Finland bruker færre ressurser på forsvar enn Norge. Men i motsetning til finnene prioriterer Norge jagerfly, avdelinger og andre verktøy som er nyttig i begrensede utenlandsoperasjoner. Det er en dråpe i havet for å forsvare landet.

Finnene har 160.000 soldater i sin mobiliseringshær, Norge har rundt 40.000 HV-soldater, som er vårt lands mobiliseringshær. Selv når man regner med Norges behov for et større sjøforsvar, trenger ikke forskjellen i forsvarsevne mellom Norge og Finland være så store som nå.

Les også

Grunnmuren sprekker

Norge har likevel muligheter til å rette opp situasjonen. Forsvarsbudsjettet kan økes, men først og fremst må politikere tørre å tenke langsiktig. Vi må bygge videre på de gode beslutningene som faktisk er tatt: I Norge har vi beholdt verneplikten, som også Sverige går tilbake til denne sommeren. Vi har også gjort verneplikten uavhengig av kjønn. Det sikrer at Forsvaret uhindret kan benytte seg av de beste rekruttene i Norge.

I neste omgang burde Norge i større grad orientere seg mot land som har tilsvarende interesser som oss. Da er det nærliggende å dra med seg de andre nordiske landene. Tyskland og andre europeiske land kan også være potensielle partnere.

Nato består av svært mange land. Det er ikke sikkert at USA vil forsvare Latvia dersom Putin skulle få lyst til å utfordre Trump, det er tross alt flere russiske minoriteter i de baltiske landene. Og det er heller ikke sikkert at krigstrøtte amerikanere vil protestere dersom Trump ikke anerkjenner alliansen. Hvis dette skjer, er det fare for at Nato blir oppløst.

USA er et land Norge bør ha nære relasjoner til, men vi kan ikke blindt lene oss på Trumps velvilje. Vi må heller prioritere allianser og en forsvarspolitikk tuftet på forsvar, med grunnlag i menneskerettigheter og lands rett til frihet – ikke amerikansk storpolitikk.

  • Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!
Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Når landet sparer seg til utrygghet

  2. Regjeringen vil kjøpe fire nye ubåter til 41,4 milliarder kroner

  3. Tjener milliarder på et engstelig Europa

  4. Mission Impossible i Middelhavet

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Forsvarspolitikk
  2. Verneplikt
  3. Heimevernet
  4. USA
  5. Norge