Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan komme til å skrote klimapakten med EU, melder NTB 31. juli. Årsaken er at klimaplanen omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS-avtalen. De ønsker ikke at EU skal få utvidet styringsmulighet.

Dette får meg til å undre. Er det virkelig så ille at vi skal overgi noe selvbestemmelsesrett når denne selvbestemmelsesretten er et lite offer for kloden vår? Klimakrisen er et overnasjonalt problem, og det krever overnasjonale løsninger. Klimakrisen kjenner ingen statlige grenser, eller statlig selvbestemmelsesrett.

Jeg mener at EU er den fremste pådriveren i klimasaken. EUs 2020-strategi som ble vedtatt i 2010, er bindende for EU-landene. På områdene klima og bærekraftig energi skal klimagassutslipp reduseres med 20 prosent i forhold til nivåene i 1990. Dette målet var nådd alt innen 2015, hvor EU hadde klart å redusere sine klimautslipp med 22 prosent. Samtidig hadde økonomien vokst 50 prosent. Det viser oss at internasjonalt samarbeid fungerer, og at det er gjennom internasjonale forpliktelser vi klarer å redusere utslipp.

Klimakrisen påvirker alle enten vi ønsker det eller ikke. Norge må ta klima på alvor. For hva er egentlig viktigst – selvbestemmelsesrett for å drive landbruk på en måte som forurenser eller planeten vår?