Innvandringens kostnader

At norske kvinner er «dyrere», er ikke et godt argument for ikke å se på kostnadene ved innvandring.

Publisert Publisert

INNVANDRING: Fremtiden til velferdsstaten er utfordrende, og kostnaden ved innvandring er ikke et sidespor som vi bare kan ignorere, skriver Hans Andreas Limi (Frp).

Debattinnlegg

  • Hans Andreas Limi
    finanspolitisk talsmann FrP

På kommentarplass 6. april påstår Hans K. Mjelva at fokuset i regjeringens perspektivmelding på innvandringens enorme kostnader er et sidespor. Lengre fra sannheten er det ikke mulig å komme. Vi vet at innvandring fra landgruppe 3 (Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU-landene) er svært kostbart. Kun 54 prosent i denne gruppen var sysselsatt i 2015, langt under befolkningen utenom innvandrere der sysselsettingen ligger på 77 prosent. Dette kan gi store utfordringer for velferdsstaten i fremtiden.

Tallenes tale er klar; vi har ikke vært gode nok til å integrere innvandrerne våre og få de i jobb og bli skattebetalere. I mange år var det opplest og vedtatt at innvandring lønte seg. Dette på tross at det kun var Fremskrittspartiet som ønsket å se på de faktiske tallene. Finansavisen var blant de første som virkelig bragte på banen hvilke kostnader som ligger i en uansvarlig innvandringspolitikk. I Norge har heldigvis debatten endret seg. Vi er klar over at innvandringen vi har hatt ikke er lønnsom. Med denne kunnskapen kan vi gjøre gode valg for fremtiden. Men uten fokus får vi ikke den kunnskapen vi trenger.

Les også

– Listhaug har vist oss sitt sanne ansikt, og det er intet vakkert syn.

At norske kvinner er «dyrere» er heller ikke et godt argument for ikke å se på kostandene ved innvandring. Mjelva kritiserer også regjeringen for å bruke for mye oljepenger. Mens FrP har sittet i regjering har vi aldri brukt mer enn tre prosent av oljefondet, selv om handlingsregelen sier det kan brukes inntil fire prosent. Vi foreslår selv også at handlingsregelen skal settes til tre prosent. Det er bred politisk enighet om at vi skal bruke mer av felleskapets penger i vanskeligere perioder.

Etter at vi opplevde det største oljeprisfallet på over 30 år endte mange bedrifter og vanlige folk i en svært vanskelig situasjon med lavere inntekter og arbeidsledighet. Regjeringen måtte selvsagt ta grep i denne krevende perioden. Vi har senket skattene, har tidenes samferdselssatsing og har lansert tiltakspakker mot ledighet på nær 10 milliarder kroner.

Les også

Siv Jensens avleiingsmanøver

Dette virker både på kort sikt, samtidig som det gjør Norges økonomi og næringsliv mer fremtidsrettet og konkurransedyktig i det lengre løp. Nå ser vi effekten av flere av tiltakene. Stadig flere nøkkeltall viser at økonomien går bedre og at arbeidsledigheten er på vei ned. FrP lovet tilbake i 2013 å bruke mer av oljeformuen vår i Norge og på norsk infrastruktur. Det følger vi opp.

Fremtiden til velferdsstaten avhenger av flere faktorer. Selvfølgelig ikke bare innvandringen. I fremtiden blir vi nødt til å jobbe både mer og smartere. Det gjelder oss alle. Produktiviteten må opp for at vi ikke skal kutte i velferden. Kostnaden ved innvandring er imidlertid en del av bildet og ikke et sidespor som vi bare kan ignorere. Det er gjennom kunnskap og fakta at vi kan fatte de beste beslutningene.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg