Vi lar oss gjerne utfordre

Behovet for å tenke nytt om innovasjonspolitikken er overmodent.

Publisert Publisert

HANDLER: Det foregår en rekke spennende eksperimenter i innovasjonspolitikken, ikke bare i Innovasjon Norges regi, skriver Pål Hungnes om organisasjonen som Anita Krohn Traaseth (bildet) leder.

Debattinnlegg

  • Pål Aslak Hungnes
    Spesialrådgiver, Innovasjon Norge
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Civita-økonomen Lars Peder Nordbakken bruker 17. november et innlegg i BTtil å kritisere Innovasjon Norge for å være ubeskjedne i årsrapporteringen, noe som bidrar til å fordreie virkelighetsbildet og hindrer videre utvikling av nærings— og innovasjonspolitikken.

I tillegg er Nordbakken bekymret for at effektmålinger, som alltid vil være å se «i speilet», i ytterste konsekvens kan hindre nytenking rundt virkemidlene. Vi deler ikke hans syn, verken på fordreiningen av virkelighetsbildet eller bekymringen rundt mangel på nytenking i Innovasjon Norge.

Grunderfabrikk i Bergen:

Les også

Kombinerer middag med fremtidens arbeidsplasser

Innovasjon Norge ønsker åpent å styrke kunnskapsgrunnlaget for hva som gir god effekt i nærings— og innovasjonspolitikken, og målesystemet vi utvikler er et nybrottsarbeid. Dette er ikke eksakt viten, men det gir oss gode indikasjoner på hvor vi bør sette inn og prioritere innsats. Det er indikasjoner vi ikke hadde for tre år siden.

Ja, som med alle andre målinger, ser vi både styrker og svakheter i systemet. Styrken er at vi nå også kan måle effekter basert på objektive registerdata, ikke bare kundesurveys. Svakheten er knyttet til at det er begrensninger for hvor langt ned man kan bryte tallene på ulike aktiviteter og programmer.

Det foregår en rekke spennende eksperimenter i innovasjonspolitikken, ikke bare i Innovasjon Norges regi. Både vi og de andre virkemiddelaktørene foreslår hvert år å eksperimentere med nye innsatser, og ekstra mye i disse omstillingstider. Nytenkingen er absolutt til stede.

Behovet for å tenke nytt, ja i det hele tatt å tørre å innføre målesystemer og gjøre dataene transparente og tilgjengelige, er overmodent. Vi lar oss gjerne utfordre på metoder, og vi tar imot alle gode forslag til alternative måter å lage god læring for oss og politikkutformerne på. Her skulle vi gjerne sett noen alternative forslag fra Nordbakken.

Næringsrådssjef Marit Warncke:

Les også

Delingsøkonomien endrer Bergen

Nordbakken har imidlertid rett når han sier at effektmålingene som er referert fra Innovasjon Norges system for mål— og resultatstyring (MRS) ikke gir svar på om tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det har det heller aldri vært meningen at de skulle.

De som har vært med å lage en full kost-/nytteanalyse for offentlige investeringer vet at dette er svært krevende. Det enkle er kostnadssiden, det vanskelige er nytten. Det er vanskelig i én enkelt investering, og ikke enklere med tusenvis av prosjekter i året.

Estimatene i Innovasjon Norges MRS-systemet kan ses på som en første tilnærming til det å dokumentere også «nyttesiden» på noenlunde objektivt vis. Det er med andre ord langt frem til en full kost-/nytteanalyse av hele Innovasjon Norges virksomhet, men vi er underveis. Alternativet til konstruerte eksperimenter slik SSB gjør, er de reelle, der man sier ja eller nei mellom like kandidater basert på loddtrekning. Det er krevende.

Avslutningsvis vil jeg si at Nordbakken også har rett i at det burde vært forsket mer på disse temaene. Vi forsøker å drille ned på virkemidler, bransje og geografi, slik også Nordbakken etterlyser i sin kronikk, men bruk av offentlig tilgjengelig statistikk legger noen begrensninger på hva man kan få ut.

Men det betyr ikke at vi ikke jobber for å endre disse begrensningene. Vi har heldigvis flere miljø i Norge som kan forske på disse viktige temaene. Ta bare NIFU, TIK-senteret, samt alle de regionale og nasjonale forskningsinstituttene som kan søke Forskningsrådets FORFI-program. Forskningsrådet og Innovasjon Norge arbeider også sammen om det såkalte TRIPs-forslaget (der vi er partner i EU-søknaden om midler til innovasjonspolitiske studier).

Jo flere som har interesse for og ønsker å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for hva som gir god effekt i nærings- og innovasjonspolitikken, jo bedre.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Bergen i bakevjen

  2. Samling i vest

  3. Bedre business uten planlegging

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg