Mødre som hater mødre

Du, nettrollet, er det verdt å bruke mange timer i uken på å forsvare valgene du tar som mor, og kritisere meg for mine?

Publisert Publisert

KRITIKK: Til felles vil mødrene det beste for barnet sitt. Er det vanskelig for andre mødre å forstå, spør nybakt mor, Beate Abbedissen (bildet). FOTO: ROAR CHRISTIANSEN

Debattinnlegg

  • Beate Abbedissen
    Nybakt mor for første gang (28)

Jeg undrer meg over kritikken kvinner gir andre kvinner, bak deres rygg selvsagt. Det er ikke alltid menn og samfunnsstrukturen rundt dem som snakker kvinner ned. Det er kvinner selv som bygger opp under fordommer med skarp kritikk av hva andre kvinner burde eller ikke burde gjøre. Særlig mødre.

Nybakte mødre, med sitt første barn, har ikke erfaring. Det blir mye improvisasjon i situasjoner man ikke kunne forutse. Noen følger slavisk hva helsesøster sier, noen gjør som sin mor sier, noen følger magefølelsen, noen holder seg kun til forskning og gjeldende retningslinjer. Og noen gjør faktisk som mammabloggerne sier.

Man lager en plan i hodet for hva en vil gjøre for barnet nå og i fremtiden, og man tenker gjennom hva som er best for barnet.

Og bra er det , at mødre er engasjert i barna sine. Men, med dette kommer det et stort engasjement også for hva andre mødre gjør med sine barn. Det er et mål i seg selv å skilte seg selv som verdens beste ammende/veltrente/tålmodige/avslappede mamma.

Les også:

Les også

Lut lei av prestasjonsjaget

Mat er et evigvarende tema. Blant eksemplene jeg har hørt er:

«Så du at hun ga ungen Marie-kjeks? Vet hun ikke hvor mye sukker det er i den?!» «Hun ga barnet sitt flaske fra fødselen av, tviler på at hun i det hele tatt har prøvd å amme.«

«Lager hun _all_ barnematen selv? Herregud, det er greit å kjøpe på glass, man trenger ikke å slite seg ut...» «Har du smakt disse middagene på glass? Smaker pyton jo! Klarer jeg ikke å spise det selv, så skal i hvert fall ikke gullklumpen min ha

».

Tegnet på at du er vellykket er at du er godt trent, uansett hvor du er i livet, at du fødte for én måneder siden, er ingen unnskylding for å ikke trene. Men du slipper ikke unna kritikken ved å trene heller. Da kan du få høre: «Denne slappe mammakroppen som er full i strekkmerker bærer jeg med stolthet, det er bevis på jeg ofrer meg for barnet mitt.«

Selv klær og leker engasjerer og blir til en diskusjon om hva som er rett og best. Skal barnet ha en kjønnsnøytral garderobe, eller kun rosa/blått? Jeg spør meg selv: er det egentlig så viktig? Må jenten på liv og død ha bil i lekesamlingen sin for å ikke bli en totalt underkuet kvinne i voksenlivet? Jeg skulle gjerne ha sett noe forskning på dette.

Mødrene har til felles at de vil det beste for barnet sitt. Er det vanskelig for andre mødre å forstå? Kan man ikke godta hverandres egenskaper og akseptere at andre gjøre det forskjellig fra deg? Hva med å bare være grei, kanskje man kan lære noe av hverandre. Må det være den evige knivingen mellom:

Les også: Ingen er tjent med foreldre som sliter seg ut

**Mammaen som trener** regelmessig og prøver å gjøre alt fra å amme, jobbe 100 prosent, lage all barnemat fra grunnen av, har et ryddig hjem, kanskje hun legger ut et bilde av en veltrent kropp på sosiale medier? Hun klager sjelden på barnet sitt og insisterer på alt er eksemplarisk.

Mammaen som er dausliten, har håret til alle veier, går kun små trilleturer fordi de ikke klarer mer, gir barnet flaske, bruker bare barnemat på glass, har et uryddig hjem og kanskje legger ut et bilde av en helt normal dvask mammakropp, med hashtag #sånnermammakroppen. Hun klager kanskje i overkant på barnet sitt, som er mye mer slitsom enn andre barn.

Kanskje kritikerne blant mødrene føler at de ikke strekker til som mor, og derfor må rakke ned på andre for å føle seg litt bedre? Det er jo en kjent hersketeknikk.

Kan jeg være frekk nok og antyde at det kanskje også skyldes for mye tid til å tenke på presset av alle forventningene til å bli mor?

Til du der, nettrollet, som sitter på nettet og må delta i alle diskusjonsforum og legge igjen dine kommentarer på alle artikler eller nyheter som omhandler gravide, amming, oppdragelse, barn og så videre. Er det verdt å bruke mange timer i uken der du forsvarer din oppdragelsesstil, valg av å ikke amme/amme, din såkalte «stolte mammakropp»?

Jeg kan ikke fatte hvorfor mødre skal ha et så anstrengt forhold til å være mor. Det er et paradoks i seg selv.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg