Alt jeg ber om, er at du gir meg en sjanse

Publisert:

VIL JOBBE: Jeg har fått så mange avslag at jeg mister selvtilliten, skriver Fares Albattoura, flyktning fra Syria. Ørjan Deisz

Debattinnlegg

Fares Albattoura
Syrisk flyktning og styremedlem i Alver Arbeiderparti

Jeg er en 28 år gammel mann fra Syria, som har bodd i Norge i tre og et halvt år.

Da jeg kom til Europa, ble jeg en av hundretusener av mennesker som hadde reist fra Syria, Afghanistan, Irak, Iran og Afrika.

Selv om vi snakker forskjellige språk og har vidt forskjellige religion, kultur og bakgrunn, blir vi bare sett på som flyktninger.

Jeg mistet venner og slektninger i krigen. Jeg mistet min bolig, min jobb, min fortid og min nasjonalitet.

Men det største tapet var at jeg mistet min identitet.

Du tenker ikke på meg som lege, elektriker eller jurist. Du tenker på meg bare som en flyktning.

Les også

Tolv tips voksne jobbsøkere bør kjenne til: Etter 380 jobbsøknader fikk Britt Forsmann (53) endelig jobb.

Jeg har fire års utdannelse som jurist fra universitetet i Syria, og har hatt praksis på et advokatkontor der. Min utdannelse er godkjent i Norge.

Norsk lærte jeg meg på et år. Jeg har studert norske lover på egen hånd. Jeg brukte ikke briller i Syria. Men nå leser jeg så mye norske lover at jeg har begynt å få dårlig syn!

Hvor mange jobber jeg har søkt på i Norge, vet jeg ikke. Banker, forsikringsselskaper og jeg vet ikke hvor mange NAV-kontorer jeg har vært på.

Flere har kalt meg inn til intervju. Da får jeg høre: «Wow! Du er imponerende, Fares! Du er knallflink, men dette er en krevende jobb, og du mangler relevant erfaring fra Norge.»

Men erfaringer kommer ikke fra himmelen! Gi meg en sjanse til å skaffe meg den erfaringen! Jeg vet jeg kan klare det.

Jeg ble innkalt til intervjuer, fordi jeg har krysset av for at jeg har innvandringsbakgrunn. De har plikt til å innkalle minst en kandidat med innvandringsbakgrunn til intervjuer.

Mange stillinger i det offentlige lyses ut, men de har alltid en intern kandidat de ansetter likevel. Hvorfor gi meg et håp, bare for å ta håpet bort? Jeg snakker rett fra leveren nå!

Les også

Britt Forsmann (53) har søkt 380 jobber uten å få napp

Da jeg kom til Norge, uten nettverk og uten å kunne språket, bodde jeg et år på asylmottak.

Mange nordmenn var bekymret for sånne som meg. Jeg ble sett på som mer farlig enn miljøforurensning, mer farlig enn mangelen på helsearbeidere i Norge.

Jeg er han alle kan skylde på når andre gjør en feil. Jeg ble han som skammet seg for å si hei til naboene.

For å skaffe meg et liv i Norge, måtte jeg engasjere meg i noe. Jeg begynte på norskkurs. Men hva skulle jeg med engasjementet mitt når jeg ikke fikk jobb og manglet et nettverk?

Politikk har alltid interessert meg. Jeg kommer fra et land som ikke har demokrati. Derfor ble jeg fascinert av den norske lokalpolitikken, og begynte å lese partiprogrammer.

Arbeiderpartiet stemte best med mine overbevisninger. Jeg begynte derfor å gå på lokale partimøter, selv om jeg ikke forsto alt som ble sagt.

Jeg meldte meg inn i Ap i 2018. Jeg ble tatt veldig godt imot. De var glade for å ha meg med på laget.

En kveld fikk jeg en telefon: Vi i Alver Arbeiderparti ønsker å ha deg meg i styret vårt. Jeg takket ja!

Jeg hadde begynt på norskkurs, men slet med å forstå det formelle språket som blir snakket i kommunen. Derfor fikk jeg språkpraksis hos ordfører Jon Askeland i Radøy kommune. Han ble min mentor, og lærte meg om politikk.

Etter hvert fikk jeg praksisplass på service- og kulturtorget i Radøy kommune, som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger.

Les også

De har slitt med å få seg jobb: – Utfordringen er at man blir forhåndsdømt.

Jeg flyttet til Knarvik for fire måneder siden. Jeg har fått jobb som resepsjonist på en kjøreskole.

Men alt som står i hodet mitt, er å få en relevant jobb i forhold til min utdannelse som jurist. Jeg vet jeg krever mye av meg selv, men det er det som er mitt mål.

Jeg har en enorm vilje til å bruke min kompetanse her i Norge. Jeg har søkt på jobber over hele landet, men trives veldig godt i bergensområdet. Det er her jeg vil bo!

Jeg har fått så mange avslag at jeg mister selvtilliten min. Når alle sier de er imponerte over alt jeg får til, er det bare snakk? Er jeg ikke flink nok? Ikke god nok?

Men så minner jeg meg selv på det jeg har fått til. Jeg er stolt av å være en ganske nyankommet flyktning, som lærte norsk på kort tid og fikk sitte i styret til Arbeiderpartiet. Det syns jeg er en ære.

Alt jeg ber om, er at du gir meg en sjanse.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg