Gjenvinning kan gi arbeidsplasser

Vi må forberede oss på at vi i større grad må ta hånd om eget avfall. Det kan også bety lokale arbeidsplasser i Bergen.

LOKAL GJENVINNING: Ved å etablere en plastgjenvinningsfabrikk i Bergen, kan vi sikre lokale arbeidsplasser, mener Sondre Båtstrand. Bildet er fra Fjell, Sotra. Nikita Solenov

Sondre Båtstrand
Uavhengig bystyrepolitiker

I 2017 leverte innbyggerne i BIR-kommunene inn gjennomsnittlig 6,1 kg sortert plast. Mengden har økt drastisk de siste årene, ikke bare fordi forbruket har økt, men – ikke minst – fordi vi har fått bedre ordninger for innsamling av avfallet.

Det er helt sentralt å redusere plastforbruket og kutte ut unødvendig emballasje. Likevel må vi også tenke på hva som skjer med plasten vi samler inn. Så langt er bare ni prosent av plasten produsert blitt resirkulert, og det er ille når vi vet at hver kilo gjenvunnet plast sparer to kilo råolje, og at ren plast kan gjenvinnes opptil sju ganger.

Aksel Fridstrøm i tanketanken Minerva vil at vi slutter å kildesortere plasten og heller brenner den. Fridstrøm viser til en McKinsey-rapport der det fremgår at 25 prosent av plasten i havet opprinnelig ble samlet inn for avfallshåndtering.

Plast fra vestlige land er i stor stil blitt eksportert til Kina, men nå har kineserne fått nok avfall, og har forbudt import av 24 ulike typer plast. Det førte til sterk vekst i plast som ble sendt til andre land, men nå setter både Malaysia og Filippinene foten ned.

Sondre Båtstrand. FOTO: BT ARKIV

Norge har vært pådriver for at plast blir tatt inn i Baselkonvensjonen om farlig avfall, noe som kan føre til en lenge etterlengtet regulering av handel med plastavfall. Da bør vi også ruste oss for en fremtid der vi i større grad må ta hånd om avfallet selv.

Muligheten – og behovet – for økt materialgjenvinning styrkes av at EU-kommisjonen har gått inn for at all plastemballasje skal være resirkulerbar innen 2030, og at Stortinget «ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet».

Plasten vi samler inn i Bergen blir sendt med trailere eller tog til gjenvinningsanlegg i Tyskland. «Der sorteres det, og halvparten brennes og blir til energi, resten brukes til ny plast», skriver den erfarne miljøjournalisten Ole Mathismoen. Grønt Punkt Norge hevder at «av den kildesorterte plasten blir 76,6 prosent sendt til materialgjenvinning», men poenget er uansett at vi transporterer store mengder plast over en lang avstand, for så å brenne mye av den.

Hva om vi tok grep lokalt? I bystyret foreslo jeg at Bergen kommune går i dialog med BIR om etablering av en lokal fabrikk for behandling av returplast. Det ble ikke fullt gjennomslag, men vedtaket anerkjenner det problematiske med å sende plast til Tyskland, og bystyret ba byrådet finne nye bærekraftige avfallsløsninger for plastemballasje som også kan gi norske arbeidsplasser.

Ved å etablere en plastgjenvinningsfabrikk i Bergen, kan vi sikre at denne utviklingen også innebærer lokale arbeidsplasser.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg