Kjekt å se deg!

Dette er en hilsen etter mitt hjerte.

Publisert: Publisert:

HILSEMÅTER: Jeg tror ikke at verden vil bli et bedre sted om jeg spør kreti og pleti om hvordan de har det, mener Gunnar Ødven. Foto: Privat

Debattinnlegg

Gunnar Ødven
Bergen sentrum

I etterkant av Ari Behns selvmord er det kommet gode råd fra lek og lærd om at vi må bli flinkere til å bry oss om hverandre og spørre «Hvordan har du det?»

Tja, bør vi spørre om det? Det avhenger av relasjonen mellom den spørrende og den spurte. Jeg tror ikke at verden vil bli et bedre sted om jeg spør kreti og pleti om hvordan de har det.

I Norge har vi våre «standarder» for å omgås folk, i andre land har de sine. Noen har vært utenfor Kvarven og sett hvor mye bedre det er der. Det kan være en som har vært på utveksling i USA og er blitt begeistret over hilsemåten:

– Good morning Tom, how are you?

– Fine Don, how are you?

– Good!

– Great!

Dette er svar som forventes. Men bryr Tom eller Don seg egentlig noe om hvordan den andre har det?

Les også

Derfor snakker ikke nordmenn med ukjente på bussen

Noen har kanskje vært i Tyskland eller Frankrike og sett at de der fremdeles bruker høflighetsformene De og Dem (Sie, Vous), og at de tiltaler personer utenfor den nære krets med etternavn.

Kanskje det kunne ha hatt noe for seg om vi også her på berget viste respekt for hverandre og tiltalte for eksempel læreren med Andersen i stedet for det mer egalitære Per?

Norske hilseformer er under stadig forandring. En gang i tiden sa man «god dag» ved ankomst og «adjø» ved avskjed. Vi importerer mye fra andre land. Som fra et samlebånd kommer standardfraser i kassen på matbutikken: «Hei» og «Ha en god dag». Det siste er tydelig hentet fra amerikansk «Have a nice day».

Bor man på et hotell drevet av en amerikansk kjede, blir man bombardert med «Have a nice day» fra samtlige ansatte – hele dagen.

Mange sliter med sykdommer (fysiske eller psykiske) til tross for et tilsynelatende problemfritt ytre. Hva skal man svare i møte med en fremmed eller flyktig bekjent som sier: «Å, du har det bra?» eller noe liknende? Skal man for å komme unna si: «Ja da, jeg har det bare fint»?

Eller skal man si: «Hvis du har en halvtime eller så, kan jeg gi deg en innføring i helseproblemene jeg strider med»?

Under en spasertur møtte jeg en gutt som jeg ikke kjenner annet enn at jeg hilser på ham noen ganger i matbutikken, der han jobber. Det startet med et «hei» og litt småprat. Ved avskjeden brukte han uttrykket «kjekt å se deg». Dette var en hilsen etter mitt hjerte.

Jeg tror mye kunne ha vært vunnet om vi oftere brukte uttrykket «Kjekt å se deg», i stedet for de mer eller mindre velmente spørsmålene som «Har du det bra?»

Når man er ute og går, hender det en gang iblant at man ser folk som ikke har blikket festet i telefonen de holder i hånden. Det kan føre til blikkontakt mellom to fremmede. Jeg opplever det som hyggelig hvis en av disse gir meg et smil og et nikk. Dette har jeg opplevd både fra unge og godt voksne.

Mer skal det ikke til for at dagen skal bli litt bedre enn den ellers ville ha blitt.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg