Nå må vi slutte å belære om lekser

Ja, nåde den som forsøker seg med litt nytenking!

MANGE STREVER: Ett barn med vondt i magen på grunn av lekser er ett barn for mye, mener lektor Kjetil Dybvik. Kallestad, Gorm / SCANPIX

Debattinnlegg

Kjetil Dybvik
Lektor med tilleggsutdanning i norsk

«Sjølvsagt skal vi ha lekser» skriver Lise-May Sæle. Det er beviselig feil, og dermed kommer hun skjevt ut fra hoppkanten i innlegget sitt. Det er ingen direkte hjemmel for å gi lekser i Opplæringsloven: «Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser», skriver Utdanningsdirektoratet. Ikke selvsagt, altså.

Det finnes også eksempler på skoler som klarer seg godt uten lekser. I drøyt 15 år har Digermulen skole i Lofoten droppet å gi lekser. Resultatet? De har i mange år gjort det bedre enn veldig mange skoler med lekser. Igjen: Det er ikke noe selvsagt i at lekser skal gis.

Likevel «lekser» Sæle opp i brennsikker stil for de fem lærerskolestudentene som har påpekt at lekser kan få det til å knyte seg i magen for temmelig mange elever. Studentene er på farlige veier, skriver hun. Ja, nåde den som forsøker seg med litt nytenking. De skal settes på plass og tilbake i folden.

Som fagpedagog i skolen gjennom 20 år vil jeg gi studentene min fulle støtte: Ett barn med vondt i magen på grunn av skolen er ett barn for mye. Mange barn med vondt i magen på grunn av skolen er et stort samfunnsproblem. Sæle kan ikke med noen pennestrøk ta denne opplevelsen vekk fra barn som går til skolen med den vonde klumpen i magen. Hver dag. Gjennom år. Den dårligste pedagogikk i verden vil være å forsøke å fjerne den ved å stå hardere på krava.

Les også

LEKSEDEBATT: – Vi har opplevd at elever kommer gråtende til timen fordi de ikke har fått til leksene, skriver lærerstudentene.

Sæle forsøker å omgjøre det studentene omtaler som troll til blomster. Men slike magiske forvandlinger hører også til en eventyrverden. I forblommede vendinger får vi høre hvor viktig det er at elevene venner seg til å ha plikter. Jeg tror ikke Sæle trenger å bekymre seg. Dagens elever møtes av en rekke krav. Det er så mange krav og plikter at de blir syke av det. Hva gjør vi da? Er det kanskje smart å luke vekk det ugresset som altfor mange elever opplever lekser som?

Vi kan trygt gjøre det. Det er plikter nok igjen.

I sin argumentasjon for hvor vakker en blomst lekser er, siterer Sæle fra en forskning.no-artikkel. Hun velger å hoppe enkelt bukk over de mange problematiske sidene ved lekser som omtales i artikkelen. Her kan man lese om lekser slik de praktiseres i skolen i dag, og det er nesten det vi må konsentrere oss om, ikke hvordan det ideelt sett kunne vært. Eksempelvis sier forsker Trond Bruland:

«Lekser skal ikke være læring av nytt stoff, men repetisjon og trening. Her tror jeg mange skoler synder i dag. Lekser har ofte et rituelt preg, man gir lekser fordi det forventes».

Slike lekser er helt ubrukelige. De har riktignok effekt. Effekten er at den skaper demotiverte og skoletrøtte elever. Utdanningsdirektoratet advarer mot dette: «Lekser må ikke underminere elevenes motivasjon. Feil bruk av lekser kan lede til skoletrøtthet og utmattelse». Men det er nettopp slike lekser som gis på skole etter skole, dag etter dag.

Les også

LEKSEDEBATT: Fremtidsskolen - leksene må gjøres på skolen

Rektor ved den leksefrie skolen Digermulen, Gunnar Aarstein, forteller at 9 av 10 elever som går ut hos dem, etterpå fullfører videregående skole. På landsbasis vet vi at tallet er langt lavere. Her har nemlig lekser gjennom mange år drept gløden. På Digermulen møter elevene uthvilte til timene, uten klump i magen. På denne skolen tror de også at øving gjør mester. Øving skjer på smartere og mer konstruktive måter.

Artikkelen Sæle har vist til peker også på at lekser er med på å øke de sosiale ulikheter. Vi får vite at det på mange skoler blir ikke lekser gjennomgått, og da er det helt tilfeldig om elever lærer av leksene eller ikke. Så lenge det er slik, går hundrevis, kanskje tusenvis, av barn på skolen hver dag med klump i magen og ja, troll i sekken. Det er alvorlig. Jeg nekter å kimse av det. Sæle mener barn må venne seg til å gjøre lekser fordi høyere utdanning venter dem.

Les også

Kjære lærer. Jeg har samlet en liste lekser som jeg tror kan bidra til at ungene forstår at det er viktig hvem de er.

Jeg har ikke gjort noe annet enn å gå på skole og jobbe i skole siden jeg var syv. Nå vet jeg dette: Det man trenger å lære seg, og som arbeidslivet i dag etterspør, er å kunne tenke selv, mene ting, vurdere, være kritisk. Det er nettopp dette de modige lærerstudentene har gjort. Da er det troll å sable dem ned med en konklusjon om at lekser må vi ha, fordi elevene skal komme seg gjennom pensum. Her har ikke Sæle fulgt med i timen. Ordet «pensum» brukes ikke lenger. Det finnes ikke noe pensum å «komme gjennom». Heldigvis. Fordi det stort sett bare var læreren som kom gjennom pensum, mens elevene sto igjen på perrongen. Instituttleder og professor Ola Stafseng ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo sier: «Meningen med å være barn er ikke å bli voksen, men å være barn lengst mulig. Dagens skole invaderer barnas liv og fritid på en måte som er helt uakseptabel» (2012).

Nå er et nytt begrep på vei inn, nemlig «dybdelæring». For meg betyr det motiverte elever som med lærerens støtte på skolen kan foreta dypdykk i lærdommens særdeles spennende verden. Da er jeg sikker på at mange elever også, helt frivillig, vil fortsette å lære seg ting hjemme.

Les også

En «sykere» skole

Hva er løsningen? Én mulighet er metoden omvendt undervisning. Det er en metode som tar på alvor at tett oppfølging gir best læring. Elevene sitter hjemme og ser lærerens forklaringer på video. Oppgaver gjøres på skolen. Eleven kan da se forklaringene så mange ganger han vil, og i sitt eget tempo. På skolen får man støtten som trengs. Det er mye bedre enn å sitte alene hjemme og «bryne seg» på uforståelige matteoppgaver.

En annen mulighet er å gi åpne oppgaver som kan løses på mange måter og nivåer. Elevene kan trekke inn og spille på det de er gode på. Dette er bedre enn tradisjonell nivådeling. Der får barna fort en opplevelse av at de sorteres i bryllupsbuketter og billige kvaster. Man kan også dra på studietur til Vågan kommune, der fire skoler nå er helt leksefrie.

Barn lærer ved å leke. Slik er de bygget fra naturen. Hjerneforsker Matti Bergström er en av dem som best har vist hvor viktig denne sammenhengen er.

La oss slutte med lekse. Lek. Se. Det fungerer så mye bedre.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg