Vi som er tjukke, må ta oss selv i nakken

Vi må tåle å høre at det ikke er bra å være overvektig.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg har en BMI på 31,1, som indikerer fedme, fordi jeg er 183 centimeter høy og 104 kilo. Jeg har sagt en gang at jeg gikk fra feit til tjukk («obese» til «overweight»), da jeg tidligere har veid opp mot 130 kilo. Jeg har vært nede i rundt 90 kilo, men slåss en evig kamp mot kiloene, som mange andre. Jeg vet hva som må til, men har ikke vondt av at noen forklarer utfordringer for meg.

Norge har en pandemi i landet, men den kommer ikke fra Kina, og den er langt mer synlig enn et virus. Hver fjerde nordmann har diagnosen fedme, og 70 prosent av den norske befolkningen er overvektige. 3200 mennesker dør av fedme årlig, og ifølge Menon Economics er samfunnskostnadene på 68 milliarder kroner årlig. Vi tjukke folk må ta oss selv i nakken.

«Nå må vi bare la tjukke folk få være tjukke folk i fred», sa forfatter Hilde Østby i Dagsnytt 18 tirsdag 21. mars. Hun mener at vi bør snakke mer om følelser enn om fedme. Spørsmålet er om en såpass stor helseutfordring ikke bør adresseres klart og tydelig?

Jeg mener definitivt at det blir feil å ikke snakke om utfordringene knyttet til det man på mange måter kan kalle personlige valg, spesielt når det har en stor samfunnskostnad som vi som skattebetalere faktisk må ta byrden av. Da må vi si at fedme er et problem, og at det å være tjukk ikke er bra.

Nordmenn har generelt blitt litt sunnere siden 1974, men det er likevel bare 15 prosent av voksne som daglig får i seg nok grønnsaker, og kun rundt 20 prosent som får i seg nok fisk og grønnsaker i løpet av en uke. Samtidig ligger vi på toppen på flere kreftformer, blant annet tarmkreft, hvor fiberrik mat er bevist å forebygge.

Vi har fått 25 prosent mer fritid de siste 30 årene, og mer penger i lommeboken, men jo rikere nordmenn blir, jo mindre tid på kjøkkenet til å lage mat. Flere velger heller takeaway eller ferdigløsninger. Fritiden vi har fått mer av, bruker vi heller foran TV-en. For mens idrett og friluftsliv har økt med 11 prosent, har skjermaktiviteten økt med 77 prosent. Når 60 prosent av nordmenn dessuten har stillesittende arbeid, har det utløst en veldig synlig pandemi.

Frem til 1985 var fedme et lite problem her i landet. Likevel trekkes genetikk og bakterieflora i tarmene frem som en årsak til fedme. Jeg tror ikke genetikken har endret seg så mye de siste 30–40 årene, men at faktorene bevegelse og matvaner har endret seg drastisk.

Et annet perspektiv er at psykiske helseutfordringer i Norge vokser i takt med mindre aktivitet og dårligere matvaner. Dette samtidig som forskning viser oss at bare 15–20 minutter trening noen ganger i uken har stor betydning for den psykiske helsen.

Ved å adressere fedme både i barnehagen, skolen, på arbeidsplassen og hjemme, samt fokusere mer på et sunt kosthold og trening, vil vi faktisk kunne gjøre noe med to av vår tids største utfordringer i Norge. Men det krever faktisk at vi som er tjukke, må tåle at det snakkes om at fedme og overvekt er et problem.

Innsenderen er 1. vara til kommunestyret for Frp i Bjørnafjorden kommune, men har skrevet innlegget som privatperson.