Lær barna at det er tøft å lytte til kroppen

Dette er noe av det viktigste vi gjør for å hindre skader og belastningslidelser.

Mange barn gjør alt de kan for å bli best mulig. Det kan gå på helsen løs, mener innsenderen.
  • Randi Instefjord
    Fysioterapeut og mamma til to aktive fotballbarn
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I jobben min som fysioterapeut ser jeg stadig flere idrettsaktive barn med belastningsskader og «vondter». Det mange ivrige, ressurssterke barn som gjør alt de kan for å bli best mulig, eller bare henger seg på «idrettstoget».

Dette mens de er i en enorm utvikling fra små spinkle barn til store, sterke ungdommer med voksne kropper. Og det er her jeg tenker det kan gå galt.

For noen står volum og intensitet ikke i stil med vekst, ernæring og utvikling. Mange barn biter i seg ubehag og fortsetter videre til neste økt. I den tro at det er veien til målet.

Fysioterapeut Randi Instefjord har en oppfordring til alle som jobber med barn og unge i idretten.

Jeg har lyst til å kaste inn en brannfakkel: Det er ikke veien til målet å tåle alle «vondter» og jobbe videre til tross for en mer og mer sår, trett kropp! Tenk om vi kunne lære barna, trenere, lærere og foreldre at det er tøft å lytte til kroppen!

Det krever selvinnsikt, kunnskap og mot for et barn å bytte ut noen øvelser i en treningsøkt, eller velge bort en trening. Det er ikke et tegn på svakhet. Det er tegn på at en ønsker å ha en kropp som kan rekke å tilpasse seg og tåle belastning i ulike perioder av livet. Det krever mot å si til gymlærer første uken på ny skole at du ikke klarer/føler at det er riktig å løpe lenger, til tross for at du er en av de «tøffe gutta».

Det er her jeg håper barna kan bli møtt med forståelse og respekt. Om barn som er aktive over gjennomsnittet, som vanligvis deltar på treninger og gymtimer, en dag kommer og sier de har vondt i en fot og ikke klarer å delta, skal de møtes med ros for at de lytter til kroppen og tar gode valg. Det står det respekt av.

Skal man være lenge i idretten og prestere over tid, eller bare ha en god helse som aktiv, må en lære kroppen å kjenne. Og skal vi lære barna å lytte til egen kropp, må vi belønne dem for at de sier ifra, ikke vinke dem bort med «prøv likevel, du får gjøre ditt beste».

Det er nemlig det de gjør hele tiden, og det er godt mulig at det er nettopp derfor de har vondt. Hjelp heller barna til å endre fokus: «Hva kan du gjøre som ikke gjør vondt? Er det en annen øvelse du kan bytte til?»

Les også

Drastisk økning i bekymringsmeldinger i idretten – Flere barn og unge sliter med spiseforstyrrelser

Jeg håper flere lærere, trenere og andre setter seg inn i problemstillinger knyttet til vekst og utvikling spesifikt for den aldersgruppen de jobber med. Her bør en blant annet kjenne til diagnoser som Osgood-Schlatter, Sinding-Larsen-Johansson syndrom, Severs etc.

En bør også kjenne til hvordan vekst i en knokkel foregår og at vekstsoner er ekstra utsatte for skader i alder frem mot ferdig utvokst kropp. Jeg håper bare vi kan være enige om at kroppen skal lyttes til, enten en er barn i vekst eller voksen. Barna trenger kunnskap og ikke press for å komme til den erkjennelsen.

Et fag som «fysisk aktivitet og helse», kan ha mer fokus på å lære om faktorer som er viktige for å ha en god helse gjennom fysisk aktivitet, enn å få barna til å løpe på tid. Fysisk aktivitet er viktig, men om vi skal få barna til å være fysisk aktive uten å øke risikoen for overbelastning og skader, må vi også lære mye om hva som er risikofaktorer, og når det er klokt å holde igjen.

Det er nemlig klokt å holde igjen om kroppen er veldig vond eller mer sliten enn normalt. Det vet vi i dag er noe av det viktigste vi gjør for å hindre økt forekomst av skader og belastningslidelser. Og slik kan vi kanskje sammen holde barna i aktivitet hele veien frem til de blir voksne og kan ta egne, gode valg.

La oss dra lasset sammen!

Publisert