Det er ikke LAR som tar liv

KrFs foreslåtte LAR-innstramming vil føre til at flere dør.

KONTROLLERT: Den største risikofaktoren for død ved opioidavhengighet er manglende medisinering, da det i hovedsak er brukerne utenfor LAR som i dag dør, skriver innsenderen. Bildet er fra Lisboa i Portugal, der metadon leveres brukerne på kontrollert vis via en metadon-buss. Fred Ivar Utsi Klemetsen (arkiv)

Dagfinn Hessen Paust
Fagansvarlig i Foreningen Tryggere Ruspolitikk

Etter innføringen av legemiddelassistert behandling (LAR) i Norge har heroinbruk gått ned, og de siste årene er heroin utkonkurrert av lovlige medikamenter som dødsårsak. At vi dermed bør redusere tilgangen til metadon, slik KrF og tilsynelatende også BT foreslår i lederen 28. desember, er imidlertid en livsfarlig feilslutning.

Mens antallet metadondødsfall steg i 2017, var det totale antallet narkotikadødsfall det laveste siden 2013 – en nedgang på 13 prosent etter våre to dødeligste år siden 2009.

Metadondødsfall har historisk vært omvendt korrelert med heroindødsfall, og også i 2017 falt heroinandelen like brått som metadonandelen svingte opp. Det kan skyldes at heroin og metadon i stor grad brukes om hverandre, avhengig både av heroinets pris og kvalitet, og hva som er mer tilgjengelig. Mens metadon ble påvist i 22 prosent av dødsfall mot 20 for heroin, involverte 24 prosent opioide smertemedisiner som i liten eller ingen grad forskrives i LAR.

Illegalt metadon er neppe et attraktivt stoff for spenningssøkende ungdom, og blir i all hovedsak brukt av de mange opioidavhengige som i dag står utenfor LAR på grunn av for strenge krav til rusmestring ved inntak. Noe nyrekruttering skjer riktignok via det mindre overdosefarlige preparatet buprenorfin (Subutex), særlig i fengsel. Men ettersom gjennomsnittsalderen både i LAR og ved overdosedødsfall har økt med 10 år siden behandlingen ble landsdekkende like før årtusenskiftet, er det grunn til å tro at LAR har medført nedgang i antallet nye brukere.

Dagfinn Hessen Paust Privat

Den som lurer på hvordan virkeligheten hadde sett ut med KrFs foretrukne politikk, kan se til Sverige. Der er terskelen for inntak i LAR høyere enn i Norge, med halvparten så mange pasienter – til tross for et tilnærmet likt antall opioidavhengige. Mens vårt dødstall har ligget stabilt rundt 250 per år siden begynnelsen av 2000-tallet, er det i Sverige tredoblet det siste tiåret – fra rundt 200 til 600.

I Sverige er de som dør yngre, og dødsfallene skyldes i stor grad heroin og fentanylanaloger. Samme trend ses i andre land med dårlig LAR-tilgang, verst av alle USA, hvor det i 2017 døde 72.000 av opioider – nær dobbelt så mange som av skytevåpen. Når land som Portugal og Sveits har vist at lavterskelmedisinering er det mest effektive tiltaket mot overdosedødelighet, er det uforståelig at KrF heller vil kopiere land som har sviktet sine rusavhengige totalt.

Den største risikofaktoren for død ved opioidavhengighet er manglende medisinering, da det i hovedsak er brukerne utenfor LAR som i dag dør. Nesten like farlig er imidlertid mangelfull medisinering, som i dag fører til livsfarlig blandingsrus og videresalg av medisiner til anskaffelse av farligere stoff.

KrF overser disse mekanismene når de maner til innstramming, og deres foreslåtte politikk kan kun gjøre vondt verre. Forhåpentlig vil i hvert fall de andre partiene forstå at de som i dag står i størst fare for å dø, trenger mer tilgjengelige medisiner, ikke mindre.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg