Pappa er viktigere enn pupp

DEBATT: Det kvelende ammepresset ødelegger langt mer for mors permisjon enn tredelingen.

Amming skal visstnok hjelpe mot alt fra lav intelligens til diabetes, og nå ser det ut til amming kan føre til monopolisering av velferdsgoder.

I debatten om tredelt permisjon blir amming stadig brukt som argument mot utvidelsen av fars permisjonsdel. For det er umulig å følge de nasjonale ammerådene under de nye permisjonsreglene, sies det. Men det er ikke sant.

Rådene om amming fra Helsedirektoratet ble oppdatert i 2016 etter uenighet blant forskere, og innebærer nå at spedbarn kan få fast føde fra de er fire måneder. Det presiseres at det ikke er skadelig å fullamme i seks måneder.«Om mulig» anbefales det at barnet får morsmelk hele det første året «om mor og barn trives med det.»

Videre anbefales det at barn «om mulig» bør få morsmelk hele det første året, igjen «om mor og barn trives med det.» Hvis barnet blir sulten eller mor blir lei etter fire måneder, rådes mødre til å introdusere fast føde. Og ingen spedbarn bør fullammes lenger enn seks måneder.

Permisjon med tredeling og minste permisjonsuttak gir 15 uker til mor etter fødselen, og 16 uker til felles fordeling utenom ferier. Hvis mor og far deler helt likt, får mor 23 uker, altså nesten seks måneder. Det er mer enn nok til å følge Helsedirektoratets anbefalinger.

Skulle man få problemer med å introdusere fast føde, eller har lyst til å amme mer og lenger, kan mor holde puppen sin hjemme i nesten åtte måneder om hun tar alle fellesukene. Etter seks måneder er det ikke lenger anbefalt å fullamme, så det er ingen helsemessige hindre for at far og barn kan kose seg med grøt hjemme.

Amming promoteres kraftig av svigermødre, Ammehjelpen, jordmødre, venninner og fagpersoner. Mødre forventes å amme mye og lenge, uansett hva det måtte koste. Da er det ikke rart at kvinner strekker seg langt. Det ammes fra blødende brystvorter, gjennom gjentatte betennelser og soppinfeksjoner, med verkende pupper og tette melkeganger. Utslitte mødre pumper og peser for å få naturlig lavtproduserende bryster i gang, og uvillige unger til å ta puppen. Når noe koster så mye smerte, fortvilelse og innsats, er det nødvendig å spørre om det er verdt det.

Studier som sammenlikner barn som ammes med dem som ikke ammes, kan finne fordeler som oftere forekommer hos diebarn enn hos flaskebarn. For eksempel lavere forekomst av overvekt eller høyere intelligens hos dem som får pupp.

Men det kan være andre årsaker som fører til disse fordelene. Kvinner som har mange fordeler i livet, ammer mer enn mindre privilegerte kvinner. Man kan derfor ikke si med sikkerhet at amming fører til helsegevinsten, bare at det ofte opptrer samtidig. Når man tar slike forhold hos mor og i barnets omgivelse med i regnestykket og justerer studiene, stiller som regel diebarn og flaskebarn likt. At friske unger ammes mest, er ikke det samme som at amming gir friskere unger. Det kan faktisk tenkes at det er omvendt.

Ammeforkjempere forteller også at amming er sunt for mor. Amming gir lavere risiko for brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft, samt for hjerte- og karsykdommer. Om du har ammet, så er det jo hyggelig å vite. Men en stor risikobegrensning er det ikke snakk om.

Ammehjelpens nettsider frister dessuten med at amming reduserer mors stress og produserer lykkehormoner i kroppen hennes. Det er sikkert sant – så lenge ammingen går fint! For mange kvinner er dessverre opplevelsen stikk motsatt. Når ammingen er smertefull, stressende og vanskelig, er det ikke mye ammelykke å snakke om.

Morsmelk er bedre enn morsmelkerstatning, det er det ingen tvil om. Det er sant at morsmelken har en bedre næringssammensetning enn erstatning, og det er tyder på at amming beskytter mot infeksjoner. Amming er dessuten kortreist mat i miljøvennlig, gjenbrukbar emballasje. Når det funker, er det også både praktisk og koselig.

Bryst er best, men ammepress er verst. Mange norske kvinner påføres skam, skyldfølelse og plager i forsøket på å leve opp til ammeidealene. Den rådende ammemoralen krever mye av mor for liten vinning hos barnet.

Kvinner eier puppene sine selv, og velger selv hvordan de skal bruke dem. Jeg vil derfor forsvare kvinners rett til å amme, hvor de vil og så lenge de vil, og med tilgang på kyndig hjelp og støtte. Jeg kan gjerne oppfordre til å amme, eller gi det et forsøk. Men om det ikke går bra, så dropp det.

Fordelene ved amming er ikke store nok til å forsvare kostnadene ved å presse kvinner til å amme seg i stykker. Og de er ikke store nok til å skulle presse fedre ut fra permisjonen. Det kvelende ammepresset ødelegger langt mer for mors permisjon enn tredelingen. Og pappa er viktigere enn pupp.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!