Demningen som brast

Det kunne ha vært sluttscenen i en oscarnominert skrekkfilm.

Publisert: Publisert:

OVERSVØMT: 133 beboere i Eidsvåg måtte evakueres, men ingen kom til skade da en midlertidig demning ved Munkebotsvannet brast 22. august. Straks vannet hadde lagt seg, kvesset den politiske opposisjonen knivene, skriver innsenderne. Foto: Marita Aarekol (arkiv)

Debattinnlegg

Jo Gjerstad og Harald Queseth
Turgåere

Svartediket, vannmagasinet i Bergen, the famous gateway to the fjords, er under restaurering. En mørk, regntung høstkveld står den i fare for å briste. Vannmassene truer titusener av mennesker. Men det er kommet advarsler på forhånd. Og i siste liten klarer helten, gjennom en dristig manøver, å hindre katastrofen.

I den virkelige versjonen av vanndramaet var det lykkeligvis ikke Svartediket, men en midlertidig demning på nordsiden av Munkebotsvannet som brast. Uheldigvis ble advarslene om at vannstanden økte faretruende i den provisoriske demningen neglisjert. Med den følge at vannet fosset ut fra Munkebotsvannet mot Langevann og videre ned mot Eidsvåg. Trær knakk som fyrstikker, vannmassene dro med seg jord og stein, boliger ble evakuert, hovedveien mellom Bergen og Oslo måtte stenges og NRK fjernsynet og TV 2 sendte direkte. Men selve tragedien ble avverget; ingen ble skadet. Journalister er som filmskaperne; de vil gi hendelser et «ansikt». Det sterkeste BT fikk ut av denne siden av dramaet var oppslaget om at «Berit (72) prøver å ta det med godt humør.»

Les også

BT20: Ekstremvêret kjem til Bergen

Dét gjør ikke opposisjonen i bystyret. Rettere sagt, de gnir seg i hendene. For de har fått en sak! De har fått vann på møllen, spillet er i gang. Og mens vi venter på det politiske etterspillet, la oss dvele litt ved nettopp mølledrift.

Det var vannkraften som skapte industrien på Vestlandet. På 1800-tallet drev vannkraften fra Munkebotsvannet, også kalt Meyervannet, skovlhjulene på Storemøllen i Sandviken. Pluss Eidsvåg mølle og senere tekstilmaskinene ved Eidsvåg fabrikker. Deler av demningen er nærmere 200 år gammel. Så verdifullt var vannet at eieren av Storemøllen anla en vannrenne i fjellsiden ovenfor Munkebotsvannet for å øke tilførselen. Den ligger der fortsatt, i restaurert utgave langs stien til populære Sandvikshytten og Dræggehytten.

Jo Gjerstad Foto: Tor Høvik

Harald Queseth Foto: Marte Stensland Jørgensen

I 1916 stevnet Eidsvåg fabrikker Storemøllens eier inn for Bergen byrett for ulovlig å ha bygget på demningen med to meter. Hensikten var å øke vannmengden som rant mot Storemøllen i Sandviken, med den følge at det ble ført mindre vann mot Langevannet og Eidsvåg.

Eidsvåg fabrikker tapte saken. Det har rent mye vann i havet siden den gang; ekstra mye fordi demningen er gått lekk på Eidsvåg-siden. Og nå er vi ved sakens utspring, «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg». Populært kalt damsikkerhetsforskriften.

Demningen tilfredsstilte nemlig ikke kravene i forskriften. I tillegg til lekkasjen var murene ustabile, het det. Kommunen besluttet derfor å sikre demningen. Med sine solide og vakre steinmurer er den et kulturminne. Området er populært for friluftsliv og badeliv. Byantikvaren bad derfor om at den gamle utvendige muren fikk stå, og at det ble bygget en ny demning på innsiden.

Les også

Her er fire ubesvarte spørsmål om demningsbruddet

Bergen kommune involverte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), tre rådgivningsfirmaer og et entreprenørfirma i prosjektet. Planen som beskrev arbeidet er på 172 sider. Arbeidet var budsjettert til 32 millioner kroner. Entreprenøren som skulle være med i anbudskonkurransen måtte være godkjent av NVE. «Entreprenører blir evaluert etter pris», het det videre i vedtaket. Som ledd i arbeidet ble det i sommer anlagt en midlertidig demning, mest å regne som en jordvoll. Så kom regnet og onsdag 22. august 2018 gikk det galt. Den midlertidige demningen tålte ikke en nedbørsmengde som, ifølge Bergens Tidende, registreres ca. annethvert år.

Det er kommet frem at fagfolk flere ganger advarte mot de tekniske løsningene som ble valgt. I dagene forut kom også varsel om at vannstanden steg faretruende i den midlertidige demningen. Men det ble ikke tatt grep.

Straks vannet hadde lagt seg, kvesset den politiske opposisjonen knivene. For øyeblikket er både bompenger og bybane satt på vent som politiske stridstemaer i Bergen. Avisene begynte raskt å snakke om «demningsskandalen» og politiet har startet etterforskning.

Alt ligger til rette for en ny, bergensk føljetong.

Les også

Fem spørsmål og svar om Munkebotn-demningen

Imens går livet videre i det naturskjønne, men nå skjemmede området. På åstedet kryr det, som det pleier, av syklister, hundepassere, turgåere og joggere, mens badeliv naturlig nok ikke er aktuelt siden vannet er borte. Mange krysser ufortrødent sperrebåndene som er satt opp.

Vi som forfatter denne artikkelen vil naturligvis være forsiktige med å overprøve damsikkerhetsforskriften, som vi ikke har lest, og som fagfolkene sikkert kan ut og inn. Men de bommet jo med sitt prosjekt, så vi prøver oss:

Var egentlige den gamle demningen så dårlig? Deler av de to hundre gamle steinmurene sto godt imot vannmassene som raste forbi den skjebnesvangre onsdagskvelden. Det er åpenbart at iallfall de ble bygget på en skikkelig måte.

Budsjettet for rehabiliteringen av demningen sprekker nok. Men det positive er at lærepenger nå kan inkluderes i regnskapet. For i Bergen er det ni andre demninger som skal rustes opp fremover.

Les også

Offentliggjør dokumenter og ber om ekstern gransking

Les også

Høyre truer med mistillit etter demningsbrudd

Les også

Endret beredskapsplanen timer før demningen røk

Les også

Demning brast i Munkebotn: – Trær knakk som fyrstikker

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg