Ikke bruk loven til å stilne hat

Loven om hatkriminalitet fungerer dårlig.

LIBERAL HOLDNING: Etter sommerens demonstrasjoner fra høyreekstreme er jeg blitt enda mer sikker på at min liberale holdning er rett – der individet settes i sentrum og forhold som rase, religion og kjønnsuttrykk ikke betyr noe, skriver student og taxisjåfør Martin Lie Jakobsen. Roar Christiansen

Debattinnlegg

Martin Lie Jakobsen
Student og taxisjåfør, Sandviken

Se for deg følgende: To mennesker står i en taxikø, den ene hvit, den andre svart. Den ene prøver å snike, og en krangel bryter ut. Fornærmelser blir utvekslet begge veier, men den hvite kaller den svarte for et rasistisk skjellsord. Etter hvert eskalerer situasjonen, og slag blir utvekslet.

Begge blir senere stilt for retten, men den hvite mannen blir dømt strengere, fordi den svarte personen hevder at volden mot ham var rasistisk motivert. Den hvite sier volden skjedde på grunn av en uoverensstemmelse om plass i drosjekøen. Men siden den svarte her oppfatter det som at volden var rasistisk motivert, blir dette utslagsgivende, og den hvite får en strengere straff.

Martin Lie Jakobsen Privat

Hatkriminalitet er straffbare handlinger begått mot personer på grunn av deres religion, etnisitet, kjønnsidentitet eller funksjonsevne. Dette kan ikke sies å være likhet for loven – et prinsipp vi liker å si vi har kjært her i Vesten. Når du ligger og blør i rennesteinen, er ikke det viktigste hvorfor det skjedde, men at det skjedde.

I det ovennevnte eksempelet er jeg helt med på at begge fortjener straff, men hvor hardt bør bestemmes av voldsgraden og ikke av hva som blir oppfattet som intensjonen bak volden. Det blir en slags omvendt bevisbyrde, der man må bevise sin uskyld i henhold til om de kriminelle handlinger ble gjort med en hatsk intensjon.

I den nye loven om hatkriminalitet, vil flere nye lovbrudd bli ansett som grove dersom motivasjonen bak ugjerningen er offerets hudfarge, etnisitet, religion, legning eller nedsatte funksjonsevne. Dette er et lovverk som er spesielt godt laget for å stoppe diskriminerende debatt. Men det fungerer ikke etter intensjonen. Mitt inntrykk er at det forekommer mange anklager om rasisme i dag, der ingen rasisme har funnet sted.

Så hvorfor skal vi ikke bruke lovens makt for å stilne folk som sprer hat? For det første er oppfatningen av hva som er hatefullt, veldig subjektivt. Det neste er at dette er en «slippery slope». Hvor skal vi stoppe? Hvis vi skal ha det slik at flertallet skal kunne definere utsagn de ikke liker som hatefulle, kan vi bare kvitte oss med ytringsfriheten først som sist.

Les også

Jeg fikk meg en noe annerledes taxitur i Bergen

Vi lever i en tid med mye som kan virke skremmende – nazister marsjerende i Kristiansand er noe få synes er hyggelig. Likeledes er det med KKK som demonstrerer i Charlottesville i USA og representanter fra Profetens Ummah som mener at sharia bør innføres i Norge. Det er mange ting som kan gjøre en redd. Da er det viktig å ikke vike for redselen, ikke lene oss tilbake og la staten ta seg av dette.

Vi må alle og enhver bli mer klar over hva vi mener er de rette verdiene, og vi må tørre å stå opp mot nazister, islamister og alle andre som vil true vår frihet til å si hva vi vil. Vi må stå opp med argumenter, ikke gjennom å gjemme oss bak ryggen til staten og lovverket som små barn.

Etter sommerens demonstrasjoner fra høyreekstreme er jeg blitt enda mer sikker på at min liberale holdning er rett – der individet settes i sentrum og forhold som rase, religion og kjønnsuttrykk ikke betyr noe, kun din moralske karakter og holdninger.

Hvis vi lager lover som splitter oss på bakgrunn av religion, rase og kjønnsuttrykk, vil dette bare skape mer splid og virke mot sin hensikt.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg