Koste hva det koste vil?

Det Bergen kommune driver med for tiden, er galskap.

Debattinnlegg

Reportasjen i BT om bonden Erling Liland og de 1000 dekar med dyrkbar jord som skal bli næringsareal viser galskapen i det Bergen kommune driver med for tiden . Den bakenforliggende årsak til hele elendigheten er utbyggingen av bybane til Fyllingsdalen og mantraet til Anna Elisa Tryti (Ap) og kompani om fortetting, koste hva det koste vil.

Denne gangen er det Mindemyren og tvangsflyttingen av en mengde bedrifter som skaper vanskeligheter. Disse må relokaliseres andre plasser i kommunen og det enkleste da er å samle hele sulamitten på dyrket mark i Ytrebygda. Det er lettvint og antagelig det billigste.

Å ta dyrket jord til næringsformål burde være underlagt svært strenge regler - spesielt når bønder ønsker å drive gårdsbruk videre. I dagens virkelighet kan ett byråd med ett pennestrøk gjøre akkurat hva de vil, uten at man skjemmes i det hele tatt.

En privatperson som prøver seg på slikt støter på et ugjennomtrengelig byråkrati, men for politikerne gjelder tydeligvis andre regler. Lobbyister kan tydeligvis få til det meste i forhold til Bergen kommune, og pengene rår. Her snur man 180 grader fra et tidligere vedtak, og vipps, så er problemene på Mindemyren løst.

Kokstad/Sandsli-området er allerede tungt belastet med trafikk til bedrifter og flyplassen. Spør alle de som sitter i bilkø i en rushtid som stadig begynner tidligere og varer til sen ettermiddag. Det trengs ikke ytterligere press på området.

Tryti og kommunen har en oppgave dersom Mindemyren blir offer for videre bybaneutbygging, nemlig å finne byggetomter til næringsformål på tomteland som ikke kommer i konflikt med eksisterende landbruk.

Hva Tryti mener med å ta vare på matjorden ved å flytte den, etter å ha eksprobiert 1000 dekar av samme er meg en gåte, men det er jo mye av det byrådet holder på med.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!