Takk, barnevernet!

Som mor hadde jeg ikke klart å stå i dette uten dere og Bup.

I en vanskelig situasjon ønsker en mor å takke alle dem som hjelper datteren hennes.
  • Anonym mor
    Bergen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg leser side opp og side ned om grufulle hendelser – flotte, unge mennesker som ikke klarer å leve mer. Livet blir for vanskelig å være i, hodet koker over, og følelsene er for sterke for et ungt menneske å takle.

Det er alle foreldres største mareritt. Man når ikke inn; de glipper ut av hendene våre, våre små, uskyldige, sårbare og høyt elskede barn. De har det så vondt, og vi som foreldre klarer ikke å hjelpe. Vi trenger hjelp.

Les også

Knusende kritikk av barnevernet i Bergen. Nå vurderer opposisjonen mistillitsforslag mot sosialbyråden.

Jeg leser også om all kritikk og ufortjent omtale av barnevernet, institusjoner og psykiske helseetater. Selv står jeg i min livs vanskeligste situasjon. Hadde det ikke vært for barnevernet og Bup (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, red.anm.), så hadde jeg ikke klart å holde hodet over vannet.

Jeg har en ung, flott, snill og god datter, som også står i sitt livs vanskeligste situasjon. Hun er redd, sint, deprimert, engstelig, desperat. Og alle følelsene kommer i uttrykk som alvorlig atferdsproblemer, rus, selvskading, selvmordstanker, og flukt: både fysisk og psykisk.

Les også

Tillitsvalgt om barnevernsrapport: – Vi har fått for kort tid

Både barnevernet og Bup har stått støtt og stødig for henne og for oss rundt henne hele tiden. De gir ikke opp. Jeg er ydmyk og takknemlig for all hjelp, støtte og forståelse de gir. De er livreddere. De ser henne, og de ser oss som er så inderlig glad i henne.

De har verktøy vi foreldre ikke har. De har en forståelse som vi foreldre ikke alltid har, tråder å trekke i og tiltak som vi foreldre ikke har mulighet til å sette i gang på egen hånd.

Les også

Foreldra omkom i kollisjonen. Barna i baksetet overlevde.

Mitt barn bor for tiden på institusjon. Det er forferdelig å måtte kaste håndkleet inn og si at man ikke klarer mer. Alle mildere tiltak har vært prøvd, uten å klare å hjelpe henne. Jeg føler jeg har tapt som mamma.

Det er vondt og vanskelig, men det er den eneste løsningen for oss. Jeg tror ikke jenten hadde overlevd lenger i «friheten».

Institusjonen er også en livsredder. Dyktige, tålmodige og gode mennesker som står på døgnet rundt, for at min datter skal føle seg trygg, sett og ivaretatt.

Jeg er redd og bekymret, men Bup, barnevernet og institusjonen klarer å lede meg trygt og respektfullt gjennom dagene, så jeg fremdeles klarer å holde hodet over vannet! Takk for at dere finnes!

Jeg vet at mange foreldre og foresatte eller ungdom har lyst å gi opp, mistet håpet og gjerne brutt kontakten med dem rundt seg, fordi det blir tøft og vanskelig å takle utfordringene.

Ungdommen er aggressiv og kan si mye vondt som er veldig sårende. Men det er nok angsten og depresjonen som snakker. Husk at det lille barnet er der inne et sted, redd og fortvilet.

Til min gode, sterke datter: Dette skal vi klare sammen! Jeg elsker deg.

BT kjenner identiteten til innsenderen.

  • Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.
Publisert
  1. Barnevernet
  2. Livet
  3. Barn
  4. Barnevern
  5. Selvskading

Les mer om dette temaet

  1. – Lytt til oss som jobber med barnevern!

  2. Da Liv Monika (16) møtte barnevern og psykologer, lukket hun seg. Men på mobilen lå en historie få voksne fikk høre.

  3. – Barnevernet i Bergen har et akutt forbedringsbehov

  4. – Vi er fryktelig lei oss og føler sterkt med foreldrene

BT anbefaler

Han ville skrive om strøm. Så sa hans tre år gamle datter noe som skremte ham.

Forfatter Runar K. Dahle har skrevet det som er blitt omtalt som en «cybergrøsser».

LES SAKEN