Nei, du bør ikke kjefte på din rasistiske tante

Still heller spørsmål.

Publisert: Publisert:

OM FORDOMMER: Jeg har selv opplevd i samtaler at fordommer – både andres og mine egne – ofte gror fra uvitenhet, skriver Martin Totland. Foto: PRIVAT

Debattinnlegg

Martin Totland
Frilansfotograf

19. august skrev Eline Aresdatter Haakestad i BT at vi må kjefte på tanten vår når «hun slenger rasistisk dritt ut over middagsbordet». Hun tok et oppgjør med det hun mener er den etnisk norske, hvite majoritetens passivitet i møte med hverdagsrasisme.

Å være en antirasist er bra, men det er mer enn én måte å gjøre det på. Skulle alle fulgt Haakestads oppskrift, ville vi endt opp i en retorisk skyttergravskrig med et dødt ingenmannsland mellom oss.

Les også

Innlegget som startet debatten: «Kjeft på tanten din når hun er rasistisk ved middagsbordet»

La det være sagt: Rasisme er en av de styggeste, nedrigste impulsene vi mennesker har, og vi må gjøre en innsats for å bekjempe den, men ikke slik Haakestad foreslår. Jeg er overbevist om at det vil føre til tilbakeslag.

Å kjefte på alle som kommer med et rasistisk utspill, eller som utviser det du mener er en farlig holdning, er definitivt ikke strategien for å senke antallet rasistiske hendelser, kommentarer og holdninger i samfunnet vårt. Skal man utfordre rasistiske holdninger, bør man velge taktikker som har bedre sjanser for å lykkes.

Det kan være lurt å huske på at ingen kan fordra en besserwisser. Det er en forsvinnende liten sannsynlighet for at en rasistisk person kommer til å forandre mening fordi de blir kjeftet på, avbrutt, kalt dumme og liknende.

Kjefter man på noen hver gang de drar en rasistisk vits, blir man ikke oppfattet som klok og opplyst, men som hoven, irriterende og belærende. Er målet å få rasister til å utvikle et nytt perspektiv, skjer det ikke gjennom kjefting.

Rasistiske holdninger har ofte grobunn i uvitenhet. Folk blir ikke mindre uvitende av å bli kjeftet på, men lærer seg bare å holde tyst rundt den type personer som kjefter på dem.

Derfor er det bedre å forholde seg rolig og stille spørsmål. Da må de som kommer med rasistiske utsagn, forsøke å gjøre rede for egne standpunkt. Det er større sjanse for at de forandrer mening hvis de kommer frem til en ny konklusjon på egen hånd – forsiktig hjulpet av en som stiller spørsmål på en respektfull måte.

Jeg har selv opplevd i samtaler at fordommer – både andres og mine egne – ofte gror fra uvitenhet. Når jeg har blitt utfordret på høflig vis, har jeg måttet innrømme at jeg ikke hadde god grunn for å tro det jeg trodde. Det er lettere å innse at man har dårlige begrunnelser hvis man hører det fra egen munn, enn å bli belært.

Hvis tanten din sier noe ufordragelig og nedrig ved middagsbordet, ikke anklag henne for å spre rasistisk drittpreik. Spør henne heller hvorfor hun mener det, og still oppfølgingsspørsmål. Hvis du avskriver henne der og da, kan du være sikker på at hun avskriver deg i samme slengen.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg