Bergen er tjent med en stram arealplan

Næringsrådet må ikke så tvil om retningen byen skal gå i.

Byutviklingen i Bergen diskuteres heftig – igjen. Bompengepartiet har oppsiktsvekkende oppslutning, og diskusjonen om byrådets fremlegg til ny arealdel i kommuneplanen (KPA) fyller spalter og kommentarfelt. Bergen Næringsråd gikk hardt ut mot den nye arealplanen i BT 08.04. Bompenger og kompakt arealplanlegging settes gjerne i samme bås av kritikerne.

Dette er et underlig paradoks. Konflikten rundt bompenger viser nettopp hvorfor vi trenger kompakt byutvikling. Vi har fått presentert eksempler på alenemødre og andre antatt utsatte grupper som ikke får hverdagen til å gå opp uten gjentatte passeringer i bomringer. Eller pendlere som kjører lange distanser hver dag og får store ekstrautgifter når flere bomstasjoner kommer opp.

Det er nettopp slike problemer en stram arealpolitikk er til for å hindre. Derfor er det underlig at Næringsrådet går så hardt ut mot KPA som de gjør. Ressursgruppen av utviklere og eiendomsaktører kaller det en «nei-plan», og er ute etter å «mykne» den.

Ved andre anledninger har Næringsrådet gått inn for FNs bærekraftsmål, god byutvikling og konkurransedyktig kollektivtransport. Arealplanen forsterker positive trender på disse feltene. Det er bred enighet om visjonen om å ta byutviklingen i den retningen. Nå må vi få vedtatt en slik stram arealplan, og ikke la den undergraves av særinteresser og «mykning».

Problemene bompengemotstanderne peker på, er resultat av mange års manglende planlegging. Bergen, og de fleste byer i den vestlige verden, strever nå med effektene av at man i flere tiår i etterkrigstiden tillot byspredning uten vesentlig tanke for rasjonell samfunnsplanlegging.

Jeg tviler på at det finnes en eneste by av en viss størrelse i Europa som ikke nå har kompakt byutvikling som uttalt målsetting. Borgermesteravtalen i EU, som forplikter byer til ambisiøs klimaplanlegging, har blitt undertegnet av 7755 lokale myndigheter. Byene gjør nok ikke dette for å bli verdensmestre på klimavennlighet. Men fordi klimavennlig planlegging henger godt sammen med attraktiv og god byplanlegging.

Også på nasjonalt plan i Norge er det bred politisk enighet om denne retningen. Nullvekstmålet har det vært politisk oppslutning om på tvers av partier i over ti år. I Bergen er det også bred enighet blant politikerne om ambisiøse målsettinger for kompakt og klimavennlig byutvikling. Kommunen har vedtatt mål om å bli fossilfri og å redusere personbiltrafikken med 20 prosent innen 2030. I 2015 vedtok politikerne i Bergen, gjennom kommuneplanens samfunnsdel, at å gå skal være den vanligste transportformen.

Slike visjoner er ikke bare noe et knapt flertall har fått tvunget gjennom. Under en debatt på Klimafestivalen i år skulle politikerne løfte en grønn lapp for «ja», og en rød lapp for «nei». Vi trodde flere av spørsmålene skulle splitte politikerne. for eksempel: Bør Bergen innføre bilfrie soner i sentrum? Kommer Bergen til å nå målet om å bli fossilfri by innen 2030? Politikere fra venstre til høyre løftet den grønne lappen på disse spørsmålene.

Det var tydelig at den overordnede visjonen om hvordan Bergen skal utvikle seg ikke er et sært politisk standpunkt. Arealplanen er hvor festtalene og visjonene blir gjort til konkrete beslutninger.

Det er ikke mulig å nå målsettingene de folkevalgte har for Bergen, uten å skrive dem tydelig inn i arealplanen. Det er den som legger de grunnleggende rammene for hvordan byen skal utvikle seg. Dessuten er en stram KPA og nullvekst i personbiltrafikken forutsetninger for Byvekstavtalen med staten, som gir byen 6 milliarder i midler til viktig infrastrukturutbygging de neste fire årene. Uten en slik avtale vil Bergen havne bak de andre storbyene i Norge i utviklingen.

Byrådets fremlegg til ny KPA legger vekt på grep man skal forvente av en arealplan for en by i 2019. Det er slike grep vi vet fungerer for å skape en «aktiv og attraktiv by», som er politikernes vedtatte hovedvisjon for Bergen.

Attraktivitet skapes gjennom en positiv sirkel, viser en kunnskapsoppsummering fra Transportøkonomisk institutt. Der lokalisering av bolig, arbeidsplasser og handel samles innenfor en sentrumskjerne, vil flere mennesker bo og oppholde seg.

Det vil øke attraktiviteten, og gjøre at flere bedrifter vil oppholde seg der. Samlokalisering med offentlig transport er en forsterkende kraft i dette.

Slik kan man skape senter som er attraktive å bo i, og som samtidig reduserer behovet for biltransport. Det gjør at folk kan få utført sine daglige gjøremål nærmere der de bor. For dem som er nødt til å kjøre, vil det være mindre trafikk på veiene.

I en by som Bergen er det naturlig at man styrker bysentrum, hvor mange av de sentrale funksjonene ligger, og konsentrerer resten av utviklingen rundt de andre bydelssentrene byen har i dag. Bergen er nå på god vei mot en slik utvikling. Andelen reiser som gjøres med bil går ned. Sist år har også vist en god nedgang i klimagassutslippene.

Nå er det viktig at de sentrale aktørene i denne debatten, inkludert Næringsrådet, ikke sår tvil om retningen byen skal gå i. Selvsagt kan detaljer i arealplanen diskuteres. Men hele Bergen er tjent med en ambisiøs og stram arealplan. Bompengemotstanderne bør også ønske denne planen velkommen. Det er slik man unngår de underliggende problemene som bompengene skal bøte på.