En variert skole kan motvirke stress

Det må være greit at ulike elever gjør ulike ting.

Publisert: Publisert:

TILPASNING: Elever må få tilpasset opplæring også når det gjelder emosjonelle ferdigheter de sliter med, mener innsenderen. Foto: NTB scanpix

Birgit Frantzen Foto: Privat

Debattinnlegg

Birgit Frantzen
Spesialist i klinisk samfunnspsykologi

Jenter som bekymrer seg syke. Gutter som faller utenfor. Barn som ikke klarer å gå på skolen. Alt dette er ulike uttrykk for stress. Noen går så langt som å kalle skolen en helserisiko og et humanitært problem.

Skolen har alltid vært en arena for stress. Litt stress må faktisk til for at man skal lære noe. Likevel mener jeg bekymringene er berettiget.

Skolen har nemlig endret seg i takt med samfunnet ellers. Skolen er nå en større del av hverdagen til barn og unge, og det å lykkes der er helt avgjørende for å lykkes ellers i livet. I tillegg er det andre ting vi ønsker at barn skal lære nå enn tidligere. Vi ønsker at de skal lære seg abstrakt refleksjon, planlegging, nytenkning og selvledelse – ferdigheter som samtiden og fremtiden trenger.

Problemet er at disse oppgavene nesten er umulig å utføre under stress. Den moderne skolens problem er dermed at den stiller krav til elevene som er totalt motstridende.

På den ene siden stilles det masse faglige, sosiale og emosjonelle krav som øker stressnivået. På den andre siden får elevene noen oppgaver som er nesten umulig å utføre under stress.

Stress er først og fremst en fysiologisk reaksjon i kroppen vår. Når vi oppdager en trussel, reagerer hjernen automatisk og skrur noen områder på og andre av. Det blir sendt ut stoffer i kroppen som gir blant annet hjertebank, utvidede pupiller og rastløshet.

Dette gjør oss i stand til å mobilisere krefter til å flykte fra en bjørn, sloss mot fienden eller vinne en fotballkamp. Det gjør oss ikke i stand til å løse kompliserte matematikkoppgaver. Den delen av hjernen som driver med abstrakt tenkning og selvledelse, skrus nær sagt av.

Når man skal pugge hovedsteder, tåler man litt press. Men når man skal drive med abstrakt refleksjon, er det annerledes. Dette krever nemlig at vi bruker de helt nyeste delene av hjernen, som bare er påkoblet når nervesystemet er i balanse.

Man sitter ikke og reflekterer over ulike måter å løse problemet på når huset står i brann. Da løper man. På samme måte vil ikke hjernen produsere argumenter for og mot monarki når vennskap står på spill.

Så hva kan vi gjøre? Løsningen er åpenbart ikke å gå tilbake til pugging og utenatlæring. Å senke faglige krav jevnt over er heller ingen god idé. Så hva står vi igjen med? Kan man redusere stress uten at det faglige nivået reduseres? Jeg tror det, og jeg kan i alle fall komme på to måter å gjøre det på:

Emosjonelle krav må tilpasses. Det er stor variasjon i evne til impulskontroll og utholdenhet. Det vet lærerne. Likevel føler mange seg låst i en struktur hvor alle skal gjøre det samme. Ingen må oppleve at noe blir urettferdig!

Men en elev med lav evne til impulskontroll, trenger en konkret oppgave å forholde seg til i et gruppearbeid. En elev med lav evne til utholdenhet trenger korte økter. Faglige krav tilpasses med den største selvfølge. Det er på tide å tilpasse emosjonelle krav, også.

Flere deler av hjernen må tas i bruk oftere. Fysisk aktivitet, musikk, meditasjon, lek og fantasi. Dette er ikke unyttige pauseaktiviteter, men helt nødvendige elementer i en skole som skal utvikle hele hjernen. Det er nøkkelen til et høyere intellektuelt nivå hos elevene, og slike aktiviteter reduserer dessuten stress.

En skolehverdag med flere slike aktiviteter oppnår derfor to ting: Hjernen utvikles og stress dempes. Slik blir elevene i bedre stand til å utføre de avanserte mentale oppgavene fremtiden trenger.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg