Økt vekst i Bergen er nødvendig for regionen

Spredt og planløs boligbygging kan ikke fortsette som før.

Publisert Publisert

MAGNETEN: Bergen er magneten, med mer enn 165.000 arbeidsplasser, sterke nettverk og sitt rike kultur- og uteliv, skriver innsenderne. Foto: Bjørn Erik Larsen

Debattinnlegg

  • Espen Børhaug, Bergen Næringsråd og Harald Queseth, Ordbruket
  1. Leserne mener

Folkeveksten tiltar i Bergen, mens den synker i nabokommunene. Det bryter klart med trenden fra de seinere år. Eldrebølgen og færre barnefamilier kan være noen av forklaringene.

I 2019 økte folketallet i Bergen med 1801 personer, viser beregninger gjort med bistand fra Statistisk sentralbyrå. Veksten er den sterkeste siden 2015. I omegnskommunene er trenden motsatt. I de fire største omegnskommunene – Bjørnafjorden, Øygarden, Askøy og Alver – økte folketallet med 818 personer i 2019.

Det er den svakeste veksten siden 1997 og det er fjerde året på rad med samlet synkende vekst. Sett i sammenheng med økt vekst i Bergen, utgjør dette en klart endret tendens.

Harald Queseth (t.v.) og Espen Børhaug Foto: Marte Stensland Jørgensen/Bergen Næringsråd

Det vil være positivt for hele regionen om veksten i Bergen fortsetter. Alt tyder på at norske byregioner vil vokse de neste tiårene, mens distriktskommunene må kjempe mot fraflytting. Byregionene må konkurrere mot hverandre, og vinnerne er de som fremstår som mest attraktive for unge, velutdannede mennesker.

Bergen er magneten, med mer enn 165.000 arbeidsplasser, sterke nettverk og sitt rike kultur- og uteliv. «Det er byenes vekst som vil være motoren for økonomisk utvikling, og distriktene må bygge relasjoner til sine nærmeste byer», hevder Jørn Rattsø, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Det er også ønskelig med vekst i byens bråvoksne nabokommuner, men spredt og planløs boligbygging kan ikke fortsette som før. Også strilene må bidra til reduserte klimautslipp og nullvekst.

Les også

Dette kartet er gode nyheter for deg som er opptatt av Bergen

De siste tjue årene har folketallet økt med 41 prosent i det som nå er de fire storkommunene rundt byen, mot 23 prosent i Bergen. Sterkest prosentvis vekst har det vært i Meland, Os, Askøy og Fjell.

En undersøkelse, som Respons Analyse har utført for Eiendomsmegler Vest, viser at de fleste bergensere ønsker å bli boende i Bergen hvis de skal flytte, men tykkelsen på lommeboken ser ofte ut til å trumfe dette.

Boligprisene i Bergens nabolag ligger tidvis mer enn 30 prosent lavere enn i byen. Det har fristet mange, spesielt barnefamilier til å flytte ut. Bedre veier i sør, vest og nord har også virket som stimulans.

I tillegg: Det er omegnskommunene som har bygget eneboligene og rekkehusene som barnefamiliene ønsker seg. Den nevnte undersøkelsen, viser at 75 prosent av barnefamiliene i Bergen ønsker seg rekkehus eller enebolig, dersom de skal flytte.

Skal en kjøpe nytt, er sjansen større for å finne en slik bolig i omegnskommunene enn i Bergen, som nesten bare bygger leiligheter. De siste ti årene er det bygget 74 prosent flere eneboliger og rekkehus i de fire store omegnskommunene (cirka 7000) enn i Bergen (cirka 4000).

Les også

Målet er å gjøre folk mindre avhengig av bil

For å redusere klimautslipp og arealbruk, skal nye boliger og næringsbygg legges nær kollektivpunkter. Det skal være nullvekst i biltrafikken i byområdene. Et verktøy for å nå målene er bompenger. Dette bringer oss tilbake til folks lommebok.

Vel 30 prosent av bergenserne sier at bompenger betyr noe ved valg av bolig. Det viktigste er nærhet til dagligvarer (90 prosent) og kollektivtrafikk (86 prosent). Skåren her har økt i undersøkelsene de siste årene. Disse ønskene dekkes gjerne bedre i Bergen enn utenfor.

En faktor som trolig påvirker det endrede flyttemønstret er de store etterkrigskullene. Nå blir de pensjonister, selger enebolig og flytter i leilighet. Den omfattende byggingen av leiligheter i Bergen har tilfredsstilt seniorenes behov, samtidig som det har frigjort mange boliger i bruktmarkedet for de yngre.

En siste faktor er følgene av at fødselstallene går ned. Når flere familier nøyer seg med ett barn, er ikke plassbehovet – og flyttebehovet – like stort. Vi vet også at færre tar sertifikat. Personer uten førerkort bosetter seg mer sentralt enn generasjonen før dem.

Det er for tidlig å slå bastant fast at trenden er snudd, men begrepet «kortreist» ser ut til å prege folks boligønsker i større grad enn før. Kanskje ligger det an til en mer balansert befolkningsutvikling i bergensregionen de neste årene. Det vil være positivt og i pakt med vårt felles mål om mindre utslipp og arealbruk.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg