«Bare» en femtilapp

Fattigdom i Norge handler om å ikke ha penger til det andre tar for gitt.

Publisert Publisert

SÅRT OG SKAMFULLT: Kravene som stilles til barnebursdager oppleves som en stor belastning for mange fattige familier. Foto: Savas Bojras

Debattinnlegg

  • Liv Skotheim
    Debattansvarlig i BT

Fattigdom kommer i mange forkledninger. Mest synlig er tiggerne på gaten og folk i suppekø utenfor Korskirken. Den skjulte fattigdommen er vanskeligere å få øye på.

Den finnes i bydelene, i nabohuset, på fotballaget til datteren din, på jobben. Tall fra SSB viser at rundt 6500 barn vokser opp i fattige familier i Bergen.

«Jeg prøver å skjule at vi har lite penger. Å gå i alle barnebursdager har vi ikke råd til. Vi tar heller en hvit løgn om at vi er bortreist eller noe.»

«Anne» er blitt tusenkunstner i unnskyldninger for å skjule hvor fattig hun er. Hun er en av de mange fattige jeg har møtt denne høsten. Alenemoren bor i en kommunal leilighet i området rundt Slettebakken. I dette området er ett av fem barn fattige, viser den nye Folkehelserapporten for Bergen.

Fattigdom på norsk handler sjelden om å gå sulten til sengs, men om å ha bare akkurat det du trenger – og knapt nok det. Det handler om bekymringer for strømregningen. Om tannlegetimen som må avlyses i år igjen, sønnen som drømmer om å gå på Stadion, eller datteren som ikke har ski til klasseturen på Kvamskogen.

Fattigdommen i Norge betyr sjelden å sulte eller fryse, men å ikke ha penger til det andre tar for gitt. Forsker Hilde Danielsen forteller i dagens BT at å være fattig i et rikt land, kan være enormt belastende. Du står utenfor fellesskapet. Å ikke ha lykkes i et av verdens rikeste land, oppleves som ekstra skamfullt.

«Alle vippser en femtilapp til gaven til Bente», sier kollegaen. For mange en bagatell, for andre går det kaldt nedover ryggen. Det er nok til at ukebudsjettet rakner. «Vi samler oss i parken, alle tar med litt grillmat» blir ikke en hyggelig invitasjon når både kjøleskapet og kontoen er tom.

«Fattige kan takke seg selv for uføret de har havnet i», sa en bekjent av meg nylig. Uttalelsen er kunnskapsløs. Dårlig økonomi handler ikke bare om å ta seg selv i nakken. Fattigdom går i arv.

En bergenser i 40-årene forteller om en barndom preget av rus, og om hvordan han har følt seg sjanseløs fra starten:

«Jeg er så utrolig lei av være blakk. Lei av å være den ydmyke, krypende fyren, som ber folk om å få låne penger. Det tærer på kroppen.»

Å stå utenfor den norske velstanden er både stressende og ensomt. Fattigdomsforsker Tormod Bøe fra UiB har vist at alle bekymringene som oppstår når en ikke vet om en kan betale neste regning, gjør det vanskeligere å være en god mamma og pappa. Stress, konflikter og mer fraværende foreldre blir ofte resultatet.

LEDER ARBEIDET: Debattleder Liv Skotheim skriver om bakgrunnen for BTs nye serie om fattigdom. Foto: Arkivfoto: Alice Bratshaug

I dag starter BT serien «Historier om fattigdom» i samarbeid med SUJO (Senter for undersøkende journalistikk). Her løfter vi frem de fattiges egne fortellinger. Det skrives mye om fattigdom i norske medier, men stemmene vi hører er ofte politikere, forskere og frivillige organisasjoner, over hodene på dem som står midt i det. Målet med serien er å fortelle historiene til dem det virkelig gjelder.

Vi har spist middag på Robin Hood-huset, vært hjemme hos mennesker som sliter, vært med på matutkjøring til fattige. Resultatet er historiene som kommer i BT de neste ukene.

Du skal få lese historiene til gjeldsofferet, alenefaren og den kronisk syke. Til tiggeren, enken og den hjemløse. Veiene inn i fattigdom er mange og komplekse. Skyldfølelse, utrygghet og skam er en rød tråd i historiene.

En del av historiene er anonyme. Noen har trukket sine fortellinger like før publisering. Belastningen ved å stå frem ble for stor. Det sier mye om skammen knyttet til det å være fattig.

Målet vårt med denne serien er å bevisstgjøre og skape forståelse for dem som har mindre enn de fleste.

De neste ukene skal «Anne» og andre fattige på Vestlandet komme til orde. Nå er det deres tur til å fortelle.

Serien «Historier om fattigdom» er støttet av SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) og Fritt Ord. Send oss gjerne din historie: debatt@bt.no

Publisert
  1. KULTUR

    «Unik og autentisk»

  2. KULTUR

    Monika sto frem med sin egen historie om fattigdom. Torsdag fikk hun pris.

  3. DEBATT

    Professor: – Dette er det beste tiltaket mot fattigdom

  4. DEBATT

    – Økt oljerikdom har gitt større forskjeller

  5. DEBATT

    – Heile bygda stilte opp for å hjelpe

  6. DEBATT

    – Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Historier om fattigdom
  2. Fattigdom
  3. Barnefattigdom