Bergensbedrifter kan bidra, men nekter å svare

Kun seks av 36 bedrifter deltok i undersøkelsen vår. Hvor ble det av standpunktet om å ta ungdom på alvor?

Publisert: Publisert:

VIL BLI TATT PÅ ALVOR: Det holder ikke å bare si at ungdommene er viktige. Man må handle deretter, skriver elevene. Fra venstre: Theodor Ramskeid, Adrian Winther Helland, Christian Kyrre Strømme Modahl, Fredrik Fie Padøy Mathiesen, Kristin Steine, Pauline Ullebust, Åsne Kvame, Joachim Laberg Foto: Privat

Debattinnlegg

Pauline Ullebust, Fredrik Fie Padøy Mathiesen, Theodor Ramskeid, Åsne Kvame, Jessica Celine Stenersen, Adelen Moholt, Kristin Steine, Christian Kyrre Strømme Modahl, Adrian Winther Helland, Truls Hestad Skeie og Joachim Laberg
Medieutviklingsklassen ved Nordahl Grieg VGS

På Nordahl Grieg VGS jobber vi med et stort prosjekt i faget Medieutvikling. Vi kaller prosjektet MBR (Miljøvennlige Businessreiser), og målet er å undersøke og promotere kommunikasjonsteknologi som erstatning for flyreiser.

For at prosjektet skal bli forskningsbasert og ikke bare svulstige visjoner, bestemte vi oss for å samle inn både kvantitative og kvalitative data ved hjelp av spørreundersøkelser og intervju med en rekke bedrifter i Bergen.

Problemet? Av 36 bedrifter, har bare ni personer fra seks bedrifter svart. Vi har dermed ikke et solid nok kunnskapsgrunnlag til å ta prosjektet videre.

Vi hører stadig at ungdom skal ta utdanning som kommer samfunnet til gode. Da må samfunnets ulike aktører delta for at denne utdanningen skal være mer enn «bare skole». Man trenger å være nær den virkelige verden for å forstå den.

Da holder det ikke å bare si at ungdommene er viktige. Man må handle deretter. Vi trenger handling, ikke bare tomme ord.

Vi har opplevd mange ganger at det er vanskelig å få folk til å stille opp når de hører det er elever som står bak prosjektet. Det vi får høre er at enkelte ikke kan svare oss, fordi vi er elever. De trenger nemlig en lærers godkjennelse.

Vi er over 18 år hele gjengen, hvorfor stoler dere ikke på oss? Det forventes at elever skal oppføre seg som voksne. Det er vanskelig når vi stadig blir behandlet som barn.

For bare et år siden strandet et dokumentarfilmprosjekt om medienes fremstilling av psykiske lidelser av samme grunn. Det var behov for en kombinasjon av pressefolk, psykologer og medieforskere som intervjuobjekter for å få et godt resultat. Men prosjektet måtte skrinlegges fordi ingen stilte opp. Ingen.

Ja, vi forstår at det dukker opp mange forespørsler i løpet av en dag. Selv enorme aktører som NRK får ikke alltid tak i de rette kildene til ønsket tid, og da kan ikke elever i den videregående skolen forvente tilgang til hvem som helst, når som helst. Men det gjør vi heller ikke.

Dette prosjektet har ikke kort tidsfrist, og vi ber ikke om annet enn noen minutter til å fylle ut et skjema. Klart det tar noe tid, men man må spørre seg om det ikke er verdt investeringen i ungdoms utdanningsløp og elevers tidlige erfaring med det vi tidligere har kalt «miniputt-forskning».

Det tar ikke lang tid å svare på en kort undersøkelse, det tar faktisk omtrent like lang tid å gjennomføre den som det tar for bedrifter å formulere en mail tilbake til oss om at «de ikke tar imot henvendelser fra elever».

For oss er det enkelt: Uten svar har vi ingen statistikk. Uten statistikk har vi ingen oppgave.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg