Send «JA» til 2222. Eller?

DEBATT: Valgene vi tar på mobilen, er gjerne lite gjennomtenkte, men kan koste oss dyrt.

VANSKELIG: Mangelfulle opplysninger fra selskapene, kombinert med manglende kunnskap om avtalerettslig binding, gjør det vanskelig for forbrukere å vite hvilke rettigheter og forpliktelser de har, skriver innsender.

NTB Scanpix
  • Thale Cecilia Gautier Gjerdsbakk
    Saksbehandler, Jussformidlingen

«Ja, det hørtes ut som et godt tilbud», tenkte han og sendte «JA» til 2222. En uke seinere lå en ny mobil i posten. Han angret og sendte den tilbake. Da kom en regning på over 3500 kroner, for mobilabonnementet hadde han likevel bundet seg til.

Alle inngår avtaler hver eneste dag. Hver gang vi trekker bankkortet, aksepterer bruken av «cookies», eller huker av for «terms and conditions» uten å ha lest dem. Avtaler er ikke lenger dokumenter som signeres med fyllepenn. Digitalisering har ført til at avtaler inngås på nett og over mobil, både til glede og frustrasjon.

I Norge kan man i utgangspunktet avtale det man vil. Du er bundet til en avtale når du har akseptert et tilbud, og det kreves verken skriftlighet eller et signert dokument. Takker du ja og aksepterer et tilbud som tikker inn i meldingsinnboksen din, er du i utgangspunktet rettslig bundet av det.

Les også

Tenåringen løper for å nå bussen – ser ikke Bybanen komme. Så skjer dette.

Mobilen føles som en uforpliktende arena der vi spiller Candy Crush, sveiper til høyre og venstre, og tar bilder med hundefilter. Vi lever oss inn i spillverden og sosiale medier, og glemmer forpliktelsene våre i den «ekte» verden. Valgene vi tar på mobilen, er gjerne lite gjennomtenkte, men kan binde oss juridisk.

Stadig flere selskaper bruker SMS for å nå ut til kunder. Dersom vi får tilbud på en uformell arena, kan en aksept kjennes uforpliktende. Enten det er en melding til selgeren på finn.no med ønske om å kjøpe kaffebordet i teak, eller du svarer ja på en gratis prøvemåned med kaffekapsler. Det kjennes ikke juridisk gravalvorlig, men det blir det når regningen kommer i posten.

De færreste leser avtalevilkårene som står med liten skrift. Når selskaper sender ut SMS-tilbud, er avtalevilkårene for mye å inkludere i meldingen. Dersom du er en av få som trykker deg inn på linken i meldingen, hjelper det lite når dokumentet er så proppfullt av opplysninger at du ikke finner de viktigste vilkårene. Næringsdrivende informerer for dårlig om kjøpsvilkårene, og det går ut over forbrukerens evne til å ivareta egne interesser.

Mangelfulle opplysninger fra selskapene, kombinert med manglende kunnskap om avtalerettslig binding, gjør det vanskelig for forbrukere å vite hvilke rettigheter og forpliktelser de har. Og når en avtale først er inngått, så er den vanskelig å komme seg ut av. Så hva kan vi egentlig gjøre?

Les også

Hun ble venn med ensomme menn på Facebook. Så svindlet hun dem.

Jussformidlingen mottar daglig henvendelser fra folk som ønsker seg ut av en avtale. Særlig gjelder dette saker der forbrukere er den svake part mot en næringsdrivende. SMS oppleves som en useriøs arena der forbrukere er spesielt sårbare. Lovverket legger i stor grad opp til å beskytte forbrukere som den svake part. Likevel opplever vi at dagens lovverk ikke gir tilstrekkelig vern.

Vi ønsker derfor en endring for selskaper som benytter SMS for å nå ut til forbrukere. I SMS-ene må det enkelt og tydelig opplyses om hvilke konsekvenser en aksept vil ha for forbrukeren. Vi mener det vil kunne bidra til å beskytte forbrukerne mot dyre og ubehagelige overraskelser, mens noen gnir seg i hendene fordi du i farten sendte «JA» til 2222.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg